Voldgaten 12 i Fredrikstad

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Voldgata 12 i Gamlebyen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Voldgaten 12
Vollgaten 12.JPG
Bygningsdata
Byggeår: 1801
Første eier: Kaptein F.W. Lützow
Materiale: mur
Formål: bolig
By: Gamle Fredrikstad
Kommune: Fredrikstad
Fylke: Østfold

Voldgaten 12 ligger i trettende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad og var i 2008 hjem for en familie på fem og to hybelboere. I år 1900 bodde 28 mennesker på den samme plassen. En av de 28 var en syerske. I dag er det også en syerske som bor i og eier huset.

I dag er huset bolig for en vanlig norsk familie med vanlige norske hybelboere. I bakgården drives virksomhet i historisk tøy, «Ritas Rosalitt». De siste tyve årene er det gjort omfattende rehabilitering av eiendommen. Innvendig er mye skiftet ut, så som takstoler og etasjeskiller. I bakgården er tilbygg i tre etasjer, oppført år 2000-2001.

Byggeåret er ukjent, men vi vet at huset ble skadet i bybrannen år 1830. Huset hadde da mansardtak, og trolig en gavl midt på huset. År 1830 ble huset gjenreist, da med to fulle etasjer. Huset står på granittmur, opptil tre meter tykk.

Det sies at Fredrikstads første bank lå i dette huset, og det er funnet dokumenter under siste restaurering som underbygger dette. Visstnok ble alle banktransaksjoner i Fredrikstad utført i dette huset frem til 1859.

Kongen påla borgerne å bygge i mur, for å motvirke spredning av brann. I den nordlige enden av byen bodde den fattige delen av befolkningen. Selv om de fleste husene her er bygget i tre, er Voldgaten 12 solid i stein og mur. Vi må anta at bankfunksjonen foranlediget dette – her ble verdier oppbevart og penger tjent.

I 1969 ble Voldgaten 12 beskrevet slik i «Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad»:

Den 1½-stens murbygningen av solid konstruksjon, som hviler mot en høy kjellermur, har mot gaten 2 etasjer og sadeltak, mens den mot gårdsplassen er i 1 ½ etasje med mansardtak og vindusarker i nedre takflate. Grunnen til dette forhold er at 2. etasje mot gaten er påbygget senere. Taket har her vært løftet 2 meter.

Vindusplasseringen i 2. etasje korresponderer ikke med de i 1. etasje, men er av proporsjeon i harmoni med krysspostvinduene i 1. etasje. Idet de tilsvarer nedre 2 rammer i krysspostvinduet. Det har antakelig vært 4 og 8 glass i hver ramme mot gaten. Mot gårdsplassen er et slikt vindu bevart.

Porten har ellipseformet bue og portblad av stor antikvarisk verdi. Mot gården er det en 7m X2m balkong i 2. etasje med utvendig, overdekket trapp ned. En del av denne balkong ligger klemt mellom hovedbygningen og uthuset. Sistnevnte bygning er i 2 etasjer, av nøytral, men antikvarisk verdiløs utførelse.

Tidligere beboere

I folketellingen av år 1900 ser vi at Voldgaten 12 på den tiden inneholdt et snekkerverksted, at der var en stall og to uthus i tillegg til våningshuset. I våningshuset bodde der 28 mennesker. Det ser ikke ut til at M.C. Syvertsen, som er oppgitt som eier av huset fram til 1917 hverken eide eller bodde i huset. Derimot er det oppgitt at Hans Gundersen, som bodde i den ene av fire boenheter, har status som gaardeier og bedstefader, med fødested Thorsnes, Borge, Smaalenene. Her ble han født i 1819. Det er sønnen hans som er oppgitt å være boenhetens husfar. Sønnen, Johan A.M. Hanssen var født i 1857 i Fredrikstad og var politikonstabel og graver, og enkemann. Hanna Hansen, født i 1870, bor også denne husstanden. Hun var muligens Johans ugifte søster og arbeidet som strügepige, hun strøk tøy. I tillegg ser det ut til at Johans to unge sønner, Halvor og Johannes, bodde i huset.

I samme boenhet men i en annen husstand bodde enken Maren Olsen med sine to små døtre og to små sønner. Barna var alle født mellom 1887 og 1898. Maren Olsen fikk fattigunderstøttelse.

I 1900 var det fire husstander i Voldgaten 12. 28 mennesker bodde i huset. Yrker som ble oppgitt ved folketellingen var hjulmaker, fisker, syerske, snekker, stenhugger, tomtearbeider, murersvenn og tjenestepike.

Tidligere eiere

  • Fra 1801 Kaptein Friderich Wilhelm Lützow
  • Fra 1814–1883 Hans Henriksen
  • Til 1843 Toldbetjent Andersen
  • Til 1850 C. Pedersen
  • Til 1859 Sorenskriverfuldmæktig C.F. Tscherming
  • Til 1897 Skomager og kirketjener I. Amundsen
  • Til 1917 M.C. Syvertsen
  • Til 1922 Konstabel Petter M. Henriksen
  • Til 1930 Bokbinder Johan Henriksen
  • Til 1935 Eugenie Altenborn Henriksen
  • Tvangsauksjon mellom 1935 og 1940, hvor Beate Rangsæther var involvert
  • Til 1965 Gjermund Graarud
  • Til 1969 Gjermund Graaruds sønn Willy Otto Graarud[1]

Litteratur

Fotnoter

  1. Eiere, ifølge bevaringsplanen av 1969:

Koordinater: 59.20363° N 10.95625° Ø