Åkernaustet

Åkernaustet ved Åkersvika i Vang på Hedmarken var i bruk i jernalderen og middelalderen fram til senest omkring 1300. Det var et stort naust, som settes i forbindelse med leidangen, ordninga for hærskip i krigstjeneste.

Det var bygd i tre på en omkring to meter høy forstøtningsmur, i en oval form med buede langvegger. Den innvendige målene var omkring 28 meter i lengde, 11 meter i største bredde og 7,5 meter ved kortveggene. Et naust av denne størrelsen må ha vært bygget for et større skip, som rimeligvis kan ha hatt en lengde på opp mot 24 meter og bredde på 5 meter.

Det er gjort funn av spiker, slintstykker, brent bein, slagg og annet som er datert til mellom 300 og 500 e.Kr. Dette dokumenterer aktivitet på stedet så langt tilbake, men det er usikkert når selve naustet ble satt opp. Den siste bruksfasen er datert med karbondatering til mellom 1000 og 1300 e.Kr., så trolig var det aktivitet der godt inn i middelalderen.

At det ble oppført et så stort naust i Åkersvika er satt i sammenheng med gården Åker, som var et lokalt maktsenter. Mens leidangen i stor grad knyttes til kysten, hadde også innlandsbygdene ved Mjøsa plikt til å utstyre skip. Leidangsplikten var definert til alle bygder så langt laksen gikk opp i elvene. Eldre festningsverk ved Mjøsa var også alle retta mot innsjøen; det var der man frykta at et angrep ville komme fra. Dermed var det også i innlandet behov for sterke krigsskip som kunne møte en eventuell trussel. Det sto også¨slag ved Minnesund, der mange fra Opplanda deltok. Alt i alt er det sterke indikasjoner på at Åker var et viktig leidangssted ved Mjøsa helt tilbake til tidlig jernalder.

Litteratur og kilder

• Åkernaustet, informasjonsskilt fra Vang historielag.