Om forsida
Bodø (lokal uttale ["bɷ:dɛ];
pitesamisk Buvdda,
lulesamisk Båddådjo[1]) er en kommune og en by i
Salten i
Nordland. Den grenser mot
Sørfold,
Fauske,
Saltdal,
Beiarn og
Gildeskål. Byen er fylkesadministrasjonssenter og
Nord-Norges nest største by.
Det har lenge vært bosetning i området, og navnet Bodø er nevnt på 1500-tallet. Byen er av nyere dato, den ble grunnlagt i 1816 som handelsby for nordnorske fiskere. Man hadde tre alternativer for en ny by: Brønnøy, Vågan og Hundholmen — der sistnevnte var navnet på stedet som ble til Bodø by. Valget ble fattet i 1813 av danske myndigheter, og denne beslutningen ble altså satt ut i livet under unionen med Sverige.
Veksten gikk tregt i den nye byen, og i
1824 var det fortsatt bare 210 innbyggere. Vendepunktet kom med vintersilda, som fra
1865 kom til kysten utenfor Bodø hvert år. Innen dette tok slutt i
1880-årene hadde mange etablert seg i Bodø, og byen klarte å fortsette å vokse. I
1900 var det hele 6000 innbyggere, og Bodø var dermed landsdelens tredje største by.
Smakebiter fra artikler
Aksjebrev i Norges Bank 1819, utferda til handelshuset Konow & Co. i Bergen. Firmaet åtte venteleg mange fleire aksjar der. Dei er noterte for eit innskot på 10.000 spd. i sølvskattelista for Bergen, rode 4 nr. 82.
«Sølvskatten 1816» er den vanlege nemninga for tvungne innskot som vart utlikna på landets formuer til eit grunnfond for den nyskipa Norges Bank. Det var trass namnet altså ikkje ein skatt. Innskota skulle gjerast i sølv eller gull, utmynta eller ikkje. Frå fyrst av var håpet at det skulle greie seg med frivillig teikning, men det måtte raskt gjevast opp. Inndrivinga var heimla i lov av 14. juni 1816 (stortingsvedtak 20. mai). På same dag (14. juni, stortingsvedtak 14. mai) kom også ei lov om ein ekstraordinær formues- og næringsskatt med same utlikningsgrunnlaget som bankinnskota. Nemninga «sølvskatt» som festa seg ved det tvungne grunnfondinndrivinga, har truleg bakgrunn i at ein ikkje har skilt klårt mellom dei to nært sambundne pålegga.
Båe delar var i alle høve lekkar i det komplekset av tiltak som Stortinget meinte måtte til for å få reetablert eit stabilt finans- og pengevesen etter 1814. Sølvskatten og formuesskatten var forutsette i lova om pengevesenet som kom på same dato (14. juni, stortingsvedtak 9. april), og som mellom anna oppretta Norges Bank.
Ordninga av pengevesenet var politisk komplisert og skapte sterke kontroversar. Sølvskatten og formuesskatten var hovudårsaka til
bondeaksjonane på Austlandet i 1818 under leiing av
Halvor Hoel.
Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
(født 3. februar 1873 i
Sandefjord, død 15. juni 1952 i
Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.
Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
(født 25. mai 1864 på Hoset i
Skjerstad i dagens
Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved
Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.
Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
(født 28. februar 1901 i
Kristiania, død 23. april 1929 i
Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i
mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine
østkantskildringer.
Les mer…
