Forside:Bodø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøy

Om Bodø kommune
1804 Bodo komm.png
Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB.

Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004.[1] For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 .[2]

I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen ifølge kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol.

Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø.

Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra 1983.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Oversiktsbilde fra Harstadhamn og Hamnneset. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i 1956.
Historien om Norull er historien om det store nord-norske industriprosjektet, som vesterålingen Christian Frederiksen sto bak. Hans første fabrikkanlegg for foredling av ull startet han med Melbu-fabrikken som allerede var i gang da generalforsamlingen i Svolvær i 1898 vedtok å bygge ut Bertnes ullvarefabrik ved Bodø, og Gausvik ullvarefabrikk i Gausvik ved Harstad ble begge åpnet i 1900, og 58 år etter møtet i Svolvær var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i Harstad. I september 1958 var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og Sør-Norge for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner). Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Disponent Riis var godt fornøyd.   Les mer …

Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer …

Studentene fra 1902
Foto: 1927

Guttorm Narum (født 17. juni 1881 i Gol, død 5. desember 1929) var ordfører i to kommuner, Vadsø og Odda, og seinere rådmann i Bodø og Bærum.

Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Narum (1838–) og Margit f. Christensen (1847–1917). Etter Tønders middelskolekursus og middelskole-eksamen ved St. Hanshaugens skole i 1900 ble det høyere skolegang samme sted, til han tok eksamen artium ved Otto Anderssens skole i 1902. Han var huslærer på Helgøya før han begynte på universitetet, hvor han var ferdig cand.jur. i 1908. Han gjorde seg lite bemerket i livet rundt studiene, fortalte han selv.   Les mer …

Husmannsplassen Kjelvik slik den er bevart som museum og samisk kulturminne.
Foto: Olve Utne (2009)
Kjelvik var en husmannsplass under Sørfjordmo i Sørfold kommune. Plassen eies av Sørfold Lokalhistorielag, og er et viktig samisk kulturminne. Den drives som en del av Nordlandsmuseet. Plassen ble rydda på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandra mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som hadde beslutta å bli bofaste. Plassen var i drift som småbruk helt til den siste eieren døde i 1967.   Les mer …

Louise Engen

Martine Louise Engen (født 31. mai 1873, død 2. februar 1947) var en mangesidig og energisk kvinne, som både var politisk engasjert og yrkesarbeidende som fotograf. Hun satt i Bodø bystyre i 10 perioder for Venstre og Avholdspartiet. Hun var ugift.

Hun ble født på gården Jensvold i Bodin. Foreldrene var gårdbruker og skipper Peter Johannessen Engen (f. 1840) og Marie Sophie Margarini (f. 1845). Hun vokste opp med en ressurssterk storfamilie med besteforeldre, onkler og tanter og tjenestefolk. I folketellingen 1875 ser vi at Louise hadde fem hjemmeværende søsken. Totalt bodde 19 personer på gården det året.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1980: Utsnitt av nekrolog over Ola Abrahamsson.
Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bodø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler