Det musicalske Lyceum
Det musicalske Lyceum var en musikkforening som ble opprettet i Christiania i 1810 og eksisterte frem til rundt 1838. Det regnes som Christianias første faste musikkselskap.
Lyceet bygget på ideen om at det skulle være "et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister."
Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen Hans Hagerup Falbe, kjøpmannen og komponisten Lars Møller Ibsen og forretningsmannen Paul Thrane. Stadsmusikant Fredrik Christian Groth ble Lyceets første leder. Senere tok Waldemar Thrane over som "orchester-anfører", etter et studieopphold i København.
Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt i Storgata. Paul Thranes barn kunne spille forskjellige instrumenter, og de dannet sitt eget lille orkester, som skal ha inspirert til dannelsen av Lyceet.[1]
Navnet "Det musikalske Lyceum" dukker for første gang opp i en annonse i avisen Christiania Intelligentssedler den 2. oktober 1810:
| Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5. | ||
Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egen huskomponist Hans Hagerup Falbe, som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg.
Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populære var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen.
En stor del av konsertene som ble gitt var benefice-konserter. Dette var konserter som skulle samle inn penger til støtte for en musiker eller komponist som hadde gjort ekstra bemerkelsesverdig tjeneste for selskapet. Medlemmer kunne i tillegg leie Lyceet og organisere konserter som ble holdt i deres navn. Dette var en god måte å vise familiens makt på gjennom velvillighet og deres bidrag til kulturlivet.
Høsten 1828 ble det på Lyceet forelest i musikkteori med fokus på harmonilære og generalbass, og blant elevene var den unge Ole Bull.
Orkesterets sammensetning
Ifølge oppgaven fra 1820-årene hadde orkesteret:[2]
- 12 fioliner (sannsynligvis 6 første- og 6 annenfioliner)
- 4 bratsjer
- 6 celli
- basser
- 4 fløyter (hvorav 1 alternerende)
- Piccolo-fløyte
- 3 obo (hvorav 1 alternerende)
- 4 klarinetter (hvorav 1 alternerende)
- 2 fagotter
- 3 valdhorn
- 1 trompet
- Bassetthorn
- 1 harpe til disposisjon
Lyceets medlemmer
Flere av de musiserende medlemmene fra amatørteater-troppen Det Dramatiske Selskab (stiftet 1780) gikk over til det nystiftede musicalske Lyceum da dette ble opprettet. Lyceet fikk derfor en dobbelt funksjon - de opptrådte dels som et rent konsert-orkester, dels kunne medlemmer bli leid inn som støtte når Det dramatiske Selskab fremførte større syngespill og operaer eller hadde behov for et større orkester. Derfor samarbeidet og krysset de to organisasjonene og medlemmene hverandre en del.
Lyceet hadde fem direktører som ble valgt på generalforsamlingen. Stillingene var blant annet økonomidirektør (kasserer) og arkivdirektør (sekretær og arkivar). Generalforsamlingen ble holdt to ganger i året, en gang på våren og en gang på høsten.
Styret i 1813 bestod av: Paul Thrane (formann), Peter Vogt Nielsen, Hans Hagerup Falbe og Johannes Thrane.
| Navn (alfabetisk - etternavn): | Profesjon/ yrke: | År: | Instrument: | Rolle i Lyceet: | Kommentar: |
|---|---|---|---|---|---|
| L. F. Balle | Gartner | ||||
| H. R. Bruun | |||||
| C. Busch | Fiolin | ||||
| Carl Dahl | |||||
| Christian Eger | Kjøpmann, stortingsrepresentant | ||||
| Hans Hagerup Falbe | Embetsmann, statsråd, komponist | 1810-1830 | Klaver | Falbe stod for flertallet komposisjoner fremført på Lyceet | |
| Louis (Ludvig) Fehr | Litograf, handelsmann | 1822-1828 | |||
| Isaac Andreas Flintenberg | Kantor, komponist | ||||
| Garmann | |||||
| Gotschalk | |||||
| Fredrik Christian Groth | Stadsmusikant | Fiolin, orgel | 1. orkesterleder | Far til Florentz og Christian Groth | |
| Florentz Groth | Sønn av Fredrik Christian Groth | ||||
| Christian Groth (junior) | Sønn av Fredrik Christian Groth | ||||
| Grimseth | |||||
| Christen Hammer | 1810-1838 | Fiolin, bratsj, fløyte, fagott | |||
| Peter Hammer | |||||
| v. Hoel | Løytnant | ||||
| Lars Møller Ibsen | Kjøpmann, komponist | 1810-1830 | Slagverk (pauker), sanger | Bodde en stund hos og underviste Thrane-familiens barn[3] | |
| Niels Qvist Lasson | Direktør, kasserer | 1810- | |||
| Peder Carl Lasson | Høyesterettsjustitiarius, redaktør | Medlem av styret | |||
| Morgenstierne | |||||
| E. Munck/Munch | |||||
| Frederik Christian Nielsen | Kunstdreier | Fløyte | |||
| Peter Vogt Nielsen | Kavallerigeneral, rittmester | ||||
| Lars Roverud | Musikkpedagog, musikkhandler | tom. 1830 | Fiolin, sang | ||
| Riis | Urmaker | ||||
| Jens Sang | Musikkpedagog, organist, kantor | Orgel, fiolin | |||
| Aage Claudius Schult | Administrator, arkivar | tom. 1830 | Fiolin | Flyttet til Trondheim og startet et lignende musikkselskap der | |
| Conrad Nicolai Schwach | Forfatter, jurist | Fiolin | |||
| Gustav Thrane | |||||
| Johannes Thrane | Handelsmann, stortingsrepresentant | Fiolin | |||
| David Thrane | Riksbankdirektør | Fløyte | Kasserer | ||
| Waldemar Thrane | Komponist, orkesterleder | Fiolin | 2. orkesterleder | ||
| Paul Thrane | Kjøpmann, trelasthandler | Far til Waldemar Thrane, David Thrane og Johannes Thrane | |||
| Magnus Andreas Thulstrup | Regimentskirurg, embetsmann | ||||
| Lorentz Wittrup | Lærer på Katedralskolen | Fiolin, sanger |
Kvinnene i Det musicalske Lyceum
I følge §9 av Lyceets eget lovskrift, Love for det musikalske Lyceum i Christiania trykt i 1813, kunne kvinner spille på øvelser og konserter, men det var med forbehold om at hun fikk følge av ektemannen, forloveden eller foreldrene sine. "Når et fruentimmer udförer, efter anmodning, et obligat Partie, er hun berettiget at enten medbringe sin Mand, Forlovede, eller Forældre, saavel ved de private som de offentlige Concerter." Ofte var kvinnene som opptrådte på konserter gift med en av deltagerne, og de spilte som regel klaver eller sang.
Noen av disse kvinnene var:
- Frederikke Egeberg, klaver
- Louise Clausen (født Thrane), klaver
Konsertlivet på Lyceet 1810-1815
Avisutdrag og annonser som er bevart, viser at konsertlivet på Det musikalske Lyceum kan ha sett omtrent slik ut i den første perioden fra 1810-1815:
| År | Dato | Dirigent | Program | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1810 | 7. oktober | Første del:
Ouverture af Winter Fleute-concert af Berbiguier Terzet af Syngestykket: Ungdom og galskab, med Obligat-Harpe Violin-Concert af Kreutzer Andre del: Sørge-Cantate, forhen given i Anledning af Hans Kongelige Høihed Prins Christian Augusts Død |
||
| 1811 | 7. februar | En times Ægteskab, musikk av N. D. Alayrac | ||
| 22. september
29. september |
Arrestanten, musikk av D. Della Maria | |||
| 1812 | 2. februar | En times Ægteskap | ||
| 23. februar | Huuskjøbet, musikk av N. D. Alayrac | |||
| 18. mai | Barnlig Kierlighed | |||
| 1.november
8. november |
Lønkammeret, musikk av Solié | |||
| 13. desember | Les visitandines, "Nonnerne", musikk av Devienne | Tekst oversatt av Envold de Falsen | ||
| 1813 | 24. jauar | Arrestanten | ||
| 7. mars,
14. mars 7. november |
Skatten, musikk av E. H. Méhul | |||
| 16. november
22. november |
De to Dage (4 akter) | |||
| 1814 | 27. mars | Skielmen i sin egen skare, musikk av Gaveaux | ||
| 4. mai
12. mai |
Tante Aurore | |||
| 15. desember
18. desember |
Lønkammeret | |||
| 1815 | 22. januar | Bødkeren, musikk av Audinot | Pantomime | |
| 5. mars
9. mars 12. mars |
Bortførelsen fra Seraljet | |||
| 18. april,
19. april og 23. april |
Adolph og Clara, musikk av Alayrac
Fruentimmerhaderen |
Foreningens oppløsning
Waldemar Thranes død i 1828 hadde store ringvirkninger for Lyceet, da ingen andre hadde hans erfaring og autoritet til å drive Lyceet videre. Dessuten hadde midlene fra det gamle handelspatrisiatet, med de rike mesenene fra Collett, Anker og Thrane-familiene, også brått tatt slutt, da flere firmaer var ruinert. Samfunnet utviklet seg slik at embetsmenn etter hvert fikk lederrollen i sosietet og kulturliv, men uten den økonomien som de rike trelasthandlerne hadde hatt, og dette fikk følger for driften av Lyceet.
De siste ti årene før organisasjonens oppløsning fungerte Lyceet mer som en privat klubb, og konserter ble organisert i hjemmene til medlemmene. Dessuten ble det mot slutten organisert flere ball og dansearrangement, noe som tyder på at dette etterhvert ble mer populært enn konsertene.
Bygningen
Det musikalske Lyceum arrangerte konserter på Grændsehaven, som var eid av James Collett, og var der Det Dramatiske Selskab holdt til. Adressen var Akersgata 38, der Oslo Nye Teater ligger i dag.
Referanser
- ↑ Boye, Else: «Paul Thrane» i Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. april 2021.
- ↑ Qvamme, Børre: Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum Forlag, 2002 , s. 51-52
- ↑ Michelsen, Kari: Musikkhandel i Norge fra begynnelsen til 1909. Norsk musikkhistorisk arkiv, UiO, 2010.
Kilder og litteratur
- Qvamme, Børre: Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum Forlag, 2002
- Qvamme, Børre: Musikkliv i Christiania. Fra Arilds tid til Arild Sandvold. Solum Forlag, 2000, s. 25-29
- Anker, Øyvind: dramatiske selskab i Christiania. Utg. Ø. Anker. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Boye, Else: «Paul Thrane» i Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. april 2021.
- Benestad, Finn: Waldemar Thrane. Utg. Universitetsforlaget. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.