Andreas Hølaas
Andreas Hølaas var en jurist, venstrepolitiker og statsrevisor som ble født på gården Hølaas i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag den 28. juli 1832 av foreldre Ole Nilsen Hølaas født 1798 og hustru Malene Andersdatter født 1797. Han døde den 17. juli 1907 i det som fra 1. januar 1960 ble hetende Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder, hvor han hadde stillingen som fut for Setesdal fra 1888.
Læreren
Leksvikygda bød ikke på de store utfordringer, så unge Hølaas reiste ut. Han ble elev ved Klæbu seminar i 1853, hvorfra han ble dimittert i 1855. Da søkte han og ble tilsatt i en lærerpost i Namsos kommune, men av uvisse årsaker valgte han å bli huslærer i Skogn kommune som jo hadde den fordelen at det var nærmere heimstaden. I denne posisjonen holdt han seg i tre år, men vi vet lite og ingen ting om hvordan han hadde det i de åra.
Sorenskriverbetjent med ambisjoner
I en kort periode etter lærergjerningen tjente han som sorenskriverbetjent under fogd Eiler Hagerup Krogh Prytz i Søndre Helgeland. Fra 1858 til 1861 var han sorenskriverbetjent ved Stjør- og Verdal Sorenskriveri med kontorsted Levanger. Mens han var der søkte han lensmannsstillingen i Leksvik, men ble forbigått. Han skal da ha uttalt «Det e itj så fale me de. Æ ska bli faut æ».
Utdannelse, ukeblad og karriere
I 1862 tok han examen artium som privatist og juridisk embetseksamen 1866. I mange år arbeidet han som kopist i Marine- og Postdepartementet. Hølaas var dedikert målmann, og i januar 1875 fikk han gitt ut ukebladet «Heimen», som så vidt vites bare fikk det ene nummeret ut; Laugdag den 2den Januar 1875. Seinere samme år ble han ansatt i statsrevisjonen, hvor han så fikk stilling som sekretær, og fra 1881 ble han stortingsvalgt statsrevisor. I 1888 ble han fogd i Setesdal, et embete han hadde til sin død 1907.
UKebladet Heimens førsteside.
S. 2 i Heimen
S. 3 i Heimen
S. 4 i Heimen
Politikeren
Andreas Olsen Hølaas var sentral i det politiske arbeidet for Venstre, men kom selv aldri til å spille noen fremtredende rolle i rikspolitikken. Da Hølaas ble ansatt i statsrevisjonen, kom han med i kretsen omkring Johan Sverdrup og ble hans sekretær. Foran valget 1879 ledet han agitasjonen for Venstre og organiserte komiteer som skaffet billig jordeiendom til stemmerettsløse som slik fikk stemmerett.
Kristiania Arbeidersamfund
Hølaas' politiske virksomhet ble særlig knyttet til Kristiania Arbeidersamfund. Her ble han en ledende kraft innen den radikale venstrefløyen. Det ble han som dirigerte flaggmøtet 18. mars 1879, et møte som medførte et systemskifte i arbeidersamfundet. Han var med i ledelsen for stiftelse av det nye Samtalelaget i 1879. Så kom han med i styret og ble formann fra 1881 til 1883. I årene 1883–1884 redigerte han først arbeidersamfundets samtalelag sitt blad «Samfundet», men også dets fortsettelse, «Demokraten».
Det første norske Arbeidermøte
Hølaas var en av foredragsholderne da arbeidersamfundet i 1880 tok initiativ til det som i ettertid kalles «det første norske Arbeidermøte». Nå ble arbeidersamfundene organisert; den såkalte «Centralforeningen» ble formelt besluttet opprettet på det neste arbeidermøtet, som fant sted i Trondheim 1882. Hølaas ble der valgt til formann i den nystiftede landsorganisasjonen for arbeidersamfunnene.
Liberal, men ikke ultra..
De konservative krefter var på heksejakt i 1880-åra. Den danske sosialist og salmaker Jantzen søkte og fikk leie salen til et par foredrag høsten 1881. Aftenposten ble bestyrtet og nærmest beskyldte Hølaas for landsforræderi ved denne skammelige udåd. Hølaas responderte på kritikken ved å vise til at det ikke skulle være meningssensur, ja, ikke en gang katolikker, metodister eller reformerte ville bli nektet å leie salen. Den konservative avis svarte i harnisk, og ba Hølaas svare på om han virkelig ville leie ut Samfundet til folk som ikke bare forsvarer andre sekters lærdommer, «men som også polemiserer imot den lutherske lære og søker å undergrave den lutherske kirke?». Seinere samme år gikk Morgenposten også amok i spaltene; der vil man ha «ryddet opp i radikalismens bule», og peker spesielt på Hølaas. Hølaas var slett ikke bare for nyvinning, for da ungdommen ville ha stemmerett i Samfundet nedsatt til 18 år, polemiserte han sterkt og utvetydig mot et så banalt forslag. Men da Samfundet manet til kamp mot det omfang prostitusjonen hadde fått i Kristiania, stilte Hølaas seg i fremste rekke og innledet til debattmøte 8. januar 1882. Seinere samme år stilte han som medlem av det nystiftede Sagene Arbeidersamfund og stemte der for at kvinnene skulle ha stemmerett i laget. Liberalerne vant – med 54 mot43 stemmer, noe Aftenposten igjen fikk anledning til å besvære seg over, slik at bestemmelsen ble omgjort året etter.
Politikk i Arbeidersamfundet
Med Hølaas og Venstre i ledelsen ble en rekke politiske og sosiale saker tatt opp til diskusjon i Arbeidersamfundet. Debattene var som sådan ikke noe nytt. Det nye besto i at dagsordenen nå fikk fokus på hensynet til arbeidernes interesser. Men ultraradikalisme skal vi likevel ikke skylde verken Hølaas eller andre i styret for. I 1883 gikk styret imot å leie ut samfunnssalen til Marcus Thrane. Men så ville også Thrane holde foredrag om «Amerikanske forhold».
Arbeidervern
Da Venstre-regjeringen i 1885 nedsatte en arbeiderkommisjon for å legge grunnlaget for den første arbeidervernlovgivning i Norge ble det Hølaas som ledet det forberedende arbeid. Han ble da også valgt inn i kommisjonen. Det ble hans siste politiske oppgave i hovedstaden.
Kilder
- Aamot, Kr.: Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år: 1864-1939, Oslo 1939
- Jensen, Lill Ann: «Andreas Hølaas» i Store Norske Leksikon ([1])