Søvik (Haram)
Søvik | |
---|---|
Fylke: | Møre og Romsdal |
Kommune: | Haram |
Gnr.: | 175 |
Postnummer: | 6280 Søvik |
Søvik er ein gard i Haram kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Garden høyrde frå gammelt av til Gryta skipreide. Matrikkelgarden Søvik, gardsnummer 175 i Haram kommune består av navnegardane Søvik, Søvikreitane, Søvikkleiva, Søviknes og Søvikhagane.
Bygda kan ha fått navn etter vika med samme navn. Førsteleddet sø- kan komme av adjektivet síðr, sid i betydningen lavtliggende, sumpig. Eventuelt kan første leddet síða f., Kyst, Kyststrekning. Den siste forklaringa forutsetter da at *Síða har vært brukt som et egennavn enten om hele kyststrekningen mellom Romsdalsfjorden og Grytafjorden eller den sydlige del av den [1].
Gardshistorie
Eigarar
Bruk
I 1838 var det 12 matrikulerte bruk på garden. I 1886 var det 16 bruk.
Bnr. 1: Olagarden
Bnr. 2: Gresgarden
Bnr. 3: Olaviusgarden
Bnr. 4: Søvikreit
Bnr. 5: Søvikreit
Bnr. 6: Birkelund
Bnr. 7: Jørngarden
Bnr. 8: Kriken
Historia til bruket er omtalt i Årskrift for Sogelaget for Hamnsund sokn 2008, skrift nr.17 s.31 av Petter Kåre Søvik [1].
Bnr. 9: Hageteigen
Bnr. 10: Malimyra
I daglegtale kalla Plassen.
Til trusking av korn på Malimyra vart det brukt vasskraft. For å få fram vatnet til å drive truskeverket vart det bygd ei steinsett veite på ca. 600 meters lengde. Veita starta fra Søvikelva, gjekk rett vestover over B.nr 25 og 27, til midt på markane til b.nr 27 Nyengen, på vestsida av gardsvegen og so rett ned, austafor husa på Plassen.
Bnr. 11: Niklagarden
Bnr. 12: Nilsgarden
Bnr. 13: Knutgarden
I Knutegarden truska dei korn med vasskraft. Vasskrafta vart tatt ifrå ei grein av den truskeveita sonm gjekk ned til Bnr. 10 Plassen.
Bnr. 14: Søviknes
Bnr. 15: Søviknes
Bnr. 16: Søvikkleiv
Bnr. 17: xx
Bnr. 18: xx
Bnr. 19: Nordvik
I dagligomtale kalt Karlnesgarden etter første brukeren.
Bnr. 20: Hagen
Bnr. 21: Løvlund
Bnr. 22: Ebbevik
Bnr. 23: Engen
Bnr. 24: Volle
Bnr. 25: Lunheim
Utskilt fra bnr. 13 i 1913. Skøyte til Rasmus Andreasen Søvik i 1909. Huset bygd i 1911 som bindingsverkhus. Historia til bruket er omtalt i Årskrift for Sogelaget for Hamnsund sokn 2008, skrift nr.17 ved Per Hånes.
Bnr. 26: Hagelund
Bnr. 27: Nygard
Bnr. 28: xxx
Bnr. 29: Nyengen
Bnr. 34: Heimro
Utskilt fra bnr. 17. Skøyte til Sevrin Pettersen Søvik i 1935.
Frå Folketellingane
1801
Søviigkleven i i folketelling 1801 fra Digitalarkivet
Søviignæs i i folketelling 1801 fra Digitalarkivet
Søviig i i folketelling 1801 fra Digitalarkivet
Næring
Etter krigen vart de starta eit notbøteri og skipsverft. Den økonomiske veksten dette medførte gjorde det også mogleg å samsundes å starte samyrkjelag. Laget fekk navnet Søvik Samyrkjelag [2].
Kultur
På slutten av 1950 talet vart det starta kino på forsamlingshuset. Kinoen ,Søvik Kino var i drift fram til midt på 1980 talet. Biblioteket, Søvik folkeboksamling vart lagt ned i desember 2013 etter 60 års drift.
Sjå også
Kilder
Litteratur
- Øvrelid, Ragnar: Borgund og Giske. 4 : Gardssoge Norddelen og Byområdet, Borgund og Giske Bygdeboknemd, 1973, ISBN 82 71 01015 8
Referanser
- ↑ O. Rygh: Norske Gaardnavne [1] O. Rygh: Norske Gaardnavne]
- ↑ Årsmelding og rekneskap 1973; Søvik Samyrkjelag 25 år
Eksterne lenker
Galleri
Koordinater: 62°32′50″ N 6°16′47″ Ø