Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Odleif Saksberg (født 19/10 1910 i Snertingdal, død 24/5 1985 på Biri) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider og deleier i en lastebil. Saksberg ble i 1947 gift med hunndalsjenta Alma Bjørklund. De fikk tre barn og bygde ca. 1962 tomannsbolig i Åslundvegen i Hunndalen, etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus.

Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever og når vi er borte?


Kilder og litteratur

I en storby som Oslo kom det årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. Bodil Stenseth har gjort i boka om bygården Jacob Aalls gate 13. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder?

Også i Gjøvik, og til dels i Tverrdalene, ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til menns liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på Digitalarkivet i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet.