Hassel jernverk
Hassel jernverk ved Skotselv i Øvre Eiker ble etablert i 1649 som et av de første jernverkene i Norge. Verket kan være noe eldre enn 1649, men dette var året da Frederik III utstedte privilegier. Det var i drift fram til 1870-åra. Administrasjonen holdt til på gården Daler, og rundt denne sprang det opp ei grend med arbeiderboliger.
Jernmalm ble for det meste levert fra Hassel gruver i Modum og Barbu gruver nær Arendal, men også fra blant annet Besseberggruvene i Øvre Eiker.
De første eierne var rentemester Peder Vibe, borgermester i Christiania Hans Eggertssøn Stockfleth, slottsskriver Johan Garmann d.y. og fogden Christian Mogenssøn. De fire eierne delte seksten parter mellom seg; det er ikke klart om de hadde like andeler eller om det var ujevnt fordelt. François Coudrioux, en fransk hugenott, ble ansatt som bestyrer. Herman Krefting nevnes som direktør i de første to åra.
Neste eier var Daniel Knoph, som i 1681 solgte til Johan Halvorsen Groll. Tidlig på 1700-tallet eide familien Richelieu på Sem majoriteten av partene i verket. De ble etterfulgt av assessor Justus Heinrich Weichart og biskop Bartholomeus Deichman. Jakob Hansen Neumann tok over i 1746. Sønnen Frantz Edler Neumann etterfulgte ham. I hans tid som eier ble fabrikken Frideichsminde innlemma i verket.
I 1809 solgte Neumann til assessor Peter Collett. Hans enke Eilertine Severine Bendeke solgte i 1837 til Blaafarveværket. Etter hvert gikk Blaafarveværkets eiere Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg og Benjamin Wegner inn som personlige eiere på Hassel. I 1854 ble så verkets eiendommer solgt på auksjon, og fordelt mellom flere eiere. Det førte til at verket opphørte som bedrift. Det var fortsatt noe aktivitet på deler av verket, blant annet i smeltehytta, fram til ut i 1870-åra.
Litteratur og kilder
- Berg, Ole Jan: Hassel Jernverk : driften og privilegiene 1649-1816. Utg. Skotselv grendeutvalg. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hassel Jernværk på Wikipedia på bokmål og riksmål.