Holmenkollen
Holmenkollen er en ås i høydedrag Tryvannshøgda-Voksenkollen i Oslo, med topp på 371 meter. Området er mest kjent for Holmenkollbakken og idrettsanlegget i tilknytning til denne, men ble mot slutten av 1800-tallet også utvikla som boligstrøk. Området omtales ofte som Holmenkollåsen for å skille det fra idrettsanlegget, som gjerne bare kalles Holmenkollen.
Utbygginga av Holmenkollen begynte som et resultat av at Holmenkollveien var stort sett ferdig i 1887 og at Holmenkollbanen åpna fra Majorstuen til Besserud i 1898 og til Holmenkollen i 1915. Kristiania kommune kjøpte i 1889 Frognerseterskogen, og forlenga da Holmenkollveien til Frognerseteren. Området lå den gang i Aker kommune.
I 1888 ble Selskapet for Anlæggenen paa Holmen- og Voxenkollen etablert. Formålet var å bygge opp et utfartssted for byens befolkning. Det var veidirektør Hans Krag og borgermester Evald Rygh som leda dette foretaket. De fikk blant annet oppført Peisestuen ved Besserudtjernet i 1889 og to utsiktstårn. Holmenkollbakken ble åpna i 1892. Som følge av denne aktiviteten kom det også hoteller og kurseter i området, med Ingebrigt Christian Holm som en sentral initiativtaker. Holmenkollen turisthotel sto klart i 1889, men brant allerede i 1895. Det ble gjenoppbygd, men da det brant igjen i 1914 var det slutt for dette hotellet. Et annet viktig sted var Holmenkollen Sanatorium, som åpna i 1891. Etter at turisthotellet brant for andre gang tok sanatoriet over betegnelsen turisthotell. Det er per 2019 Scandic Holmenkollen Park Hotell. Voksenkollen Sanatorium, en av flere bygninger i Oslo kjent som «Soria Moria», ble oppført i 1900 og brant i 1919. Det nye Soria Moria ble oppført i 1938 som kurs- og konferansesenteret til Den norske Lægeforening. Ingebrigt Holms siste prosjekt i området var Hotell Holmsborg, som sto ferdig i 1918. Siden 1990 har det vært bygningen til Oslo Montessoriskole. Det var også andre enn Holm som satte i gang prosjekter, som Anne Kure med Anne Kures Hotel fra 1899. Det hotellet brant i 1941. Flere av bygningene på Holmenkollen regnes med blant de fremste eksemplene på dragestil.
Utbyggingsselskapet solgte i 1894 en betydelig del av sine eiendommer til Kristiania kommune. Året etter ble mye av de resterende eiendommene lagt ut som boligtomter, omkring 200 i tallet, langs Holmenkollbanen. Aksjonærene i selskapet fikk førstekjøpsrett. Bebyggelsen vokste derfor kraftig fram mot første verdenskrig. Holmenkollen kapell ble tatt i bruk som kirke for området i 1903, men ble formelt innvia først i 1913. Kapellet ble påtent og brant ned til grunnen i 1992. Det ble gjenoppbygd etter originalregningene, og innvia i 1996.
Under andre verdenskrig ble området ved Holmenkollbakken brukt som militært område av tyskerne, og i etterkrigstida brukte det norske flyvåpenet Holmenkollen leir en tid.
Etter krigen ble det en del utbygging av boligområdet, blant annet med lavblokker, rekkehus, terrassehus og kjedehus. Dette utløste en del stridigheter, fordi en del av boligprosjektene brøt tydelig med villapreget som var i området. Holmenkollen regnes som et av de mer eksklusive boligområdene i Oslo, og er sammen med områder som Montebello et av stedene man gjerne refererer til når man skal omtale «rikfolk» generelt.
Galleri
Et av utsiktstårnene fra 1889.Foto: Marthinius Skøien.
Holmenkollen Sanatorium, åpna i 1894.Foto: Knud Knudsen (1901).
Sanatoriebygningen, nå Holmenkollen Park Hotell.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Holmenkollen kapell, tatt i bruk i 1903.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket.
Holmenkollen stasjon, åpna i 1915.Foto: Ukjent / Oslo Museum.
Holmenkollbakken og Midtstubakken i 1950-åra.Foto: Ukjent
Kragstøtten, reist til minne om veidirektør Hans Krag som var sentral i utbygginga av Holmenkollen.Foto: Stig Rune Pedersen (2008).
Minnesmerke over Evald Rygh ved Holmenkollbakken. Rygh var som borgermester i Kristiania involvert i utbygginga.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..