Maren Juel (1749–1815)
Maren Juel (1749 - 1815) ble født i Christiania men var fra (når) bosatt på Hafslund i dagens Sarpsborg kommune. Hun var gods- og fabrikkeier.
Bakgrunn
Maren Juel ble født i Christiania som den yngste av fem søsken. Faren var overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel, og moren Else Sophie Dorothea Rasch, datter av daværende rektor ved latinskolen i Christiania. Maren Juels farfar etablerte seg som skogeier, og faren hennes utviklet eiendommene sine videre gjennom arv fra en barnløs tante. Farsslekten var av vestby-slekten, som ikke var i familie med landets øvrige juelfamilier. Familien var velstående, og hadde nær kontakt med Christianiapatrisiatet. [1]
Hafslund
Som 22-åring i 1771 giftet Maren Juel seg med zahlkasserer og trelasthandler Peder Holter. Holter hadde bygd opp et stort godskompleks, som blant annet omfattet Stubljan og Hvitebjørn ved Bunnefjorden, Losby i Lørenskog og Borregård i Østfold. I 1773 kjøpte han i tillegg Hafslund, som skulle bli hovedresidensen deres. Maren Juel og Peder Holter fikk ingen barn, og da Holther døde i 1786 arvet hun alle eiendommene hans.[2]
I perioden etter Holthers død markerte Maren Juel seg blant annet ved å la bygge et av landets første kornmagasiner i Odalen, og ved å støtte de norske troppene under tyttebærkrigen med et stort parti irsk kjøtt.[3] Av aktivitet på Hafslund kan det nevnes at hun skjenket et gavebrev til understøttelse av 12 fattige enker etter arbeidere ved bruket.[4]
Ikke minst var Maren Juel selv en dyktig forretningskvinne som bestyrte eiendommene og fabrikkene sine godt. Bare Hafslund var et stort kompleks med husmenn, leilendinger og sagbruk. I 1796 skrev Lars Hess Bing i sin «beskrivelse over kongeriget Norge» at Hafslund hadde «i Ager og Eng, er meget god og veldyrket. Ved Garden er i Sarpsfossen opført 17 Savbruge til 200,000 Bords aarlige Qvantum». [5]
I 1791 giftet Maren Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren Johan Herman Wessel. Han døde allerede tre år senere i 1794. Etter mannen død opprettet Maren understøttelses og pensjonsinnretning for Hafslunds og Borregaards enker og tidligere arbeidere. Legatet ble oppkalt etter Wessel, og fikk navnet «Den Wesselske hjelpe- og enkekasse for Hafslund og Borregaard». [6]
Marcus Gjøe Rosenkrantz, Maren Juels tredje ektemann var magistratpresident i Christiania, men søkte avskjed og flyttet med sitt barn til Hafslund da de giftet seg, for å bestyre Maren Juels eiendommer. På Hafslund ble han amtmand i Smaalenenes amt, og deretter Kammerherre.[7] I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til medlemmer av familien.[8]
Da Maren Juel døde i 1815, skrev Claus Pavel at hun hadde vært «et sjeldent Menneske[…] æret, elsket og beundret var hun af Enhver, som kjendte hende» [9] Maren Juel døde barnløs og testamenterte eiendommene sine til nevøer og nieser både i Norge og Sverige. Boet hennes var så stort at oppgjøret tok 30 år å få fullendt. [10]
Referanser
- ↑ «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
- ↑ «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
- ↑ «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
- ↑ Eliassen, Sven G.: Hafslund hovedgård og sagbruk. Hovedoppgave i historie. UIO, høsten 1973. s 167
- ↑ Just, Carl: Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948 Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.
- ↑ Just, Carl: Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948 Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 15.
- ↑ Just, Carl: Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948 Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.
- ↑ «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
- ↑ «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
- ↑ «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166