Aage Rønning
Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad.
Hekta på avisdrift
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med.
Fra Harstad Tidende til Folkeviljen
Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet Folkeviljen. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember 1923. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der Harstad kino er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til Eineberget i 1939, der det ennå sto i 2007.
Politikeren
Da Arbeiderpartiet ble splittet på sitt ekstraordinære landsmøte i november 1923, ble han en av stifterne av Norges Kommunistiske Parti, og måtte slutte i Folkeviljen. Han satte seg deretter i spissen for å samle inn andeler til kommunistavisa Dagens Nyheter, som kom med sitt første nummer i 1924. Han var blant de første som ble arrestert og forhørt da krigen kom til Harstad. Straks etterpå ble han frakjent alle offentlige verv. Det ble han som overtok farsgården og han hadde også drosjeløyve. Og det var vel som drosjeeier han var mest kjent av dem som bodde i byen og distriktet på den tiden. Men han ble også lagt merke til for sitt politiske engasjement. I tillegg til en imponerende liste av kommunale verv, deriblant som formannskaps- og bystyremedlem, var han kasserer i Harstad Arbeidersamfund i hele 55 år. Han var bror til Einar Rønning, som i sin tid startet Karmen frukt og tobakk og Haakon Rønning, som hadde kolonialforretningen H. Rønning, før de to brødrene sto sammen om kolonialbutikken Brødrene Rønning.
Noen kommunale tillitsverv i 1950-årene
Rønning hadde gjennom sitt lange politiske livet imponerende antall kommunale tillitsverv. Her nevnes bare noen fra 1950-årene for å vise spennvidden:
- 1951/56. Likningsnemnd
- 1952/55: Arbeidsnemnd, formann
- 1952/55: Bystyre, medlem
- 1952/55: Formannskap, varamann
- 1952/55: Kommunikasjonskomité. Varamann
- 1952/55: Trafikkutvalg for Harstad
- 1952/55: Troms fylkes arbeidsnemnd
- 1952/55: Trygdekassestyret
- 1952/55: Trygdenemnd
- 1952/55: Valgstyre
- 1952/55. Fylkesvegstyret, valgmann
- 1953 : Forsorgsstyre, varamann
- 1953/56: Militære skjønnsnemnd for hester og kjøretøyer
- 1953/65: Dyrevernsnemnd
- 1954: Kommunal nemnd for uførhetstrygd, formann
- 1954/56: Kulturvernnemd, medlem
- 1955/56. Driftsutvalget, varamann
Kilder
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.
- Kristiansen, Gunnar E.: «Aage Rønning – Samfunnsbyggeren». Årbok for Harstad 2007.