Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie (1872-1948) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.
Familie
Kristine Bonnevie ble født i Trondheim som datter av skoledirektør, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og Anne Johanne Daae (1839–76). Etter at moren døde, giftet faren seg igjen med Susanne, født Bryn (1848-1927). Kristine Bonnevie hadde seks søsken og to halvsøsken. Hun forble ugift.
Broren Thomas Bonnevie (1879-1960) var høyesterettsdommer og gift med kvinnesaksvinnen Margarete Ottilie Bonnevie (1884-1970). Søsteren Sofie Honoria (1864-1928) var gift med professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951), den moderne værvarslingens far.
Liv og virke
Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på Nickelsens pigeskole i Tordenskiolds gate 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved Ragna Nielsens skole i 1892.
Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av Johan Hjort. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).
Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med doktorgrad tatt i Norge. Agnes Mathilde Wergeland, Elizabeth "Betsy" Stephansen, og Emely Arnesen tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen Clara Holst disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).
I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som Universitetet i Oslo het fram til 1939).
I 1919 etterfulgte hun Georg Ossian Sars (en svoger til Fridtjof Nansen) i et ordinært professorat som hun hadde til hun gikk av som pensjonist i 1938. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren Ellen Gleditsch ble utnevnt i 1929.
Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte Frisinnede Venstre i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24).
Hun sto bak etableringen av Studiehjem for unge piker i Geitmyrsveien 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i Schultz gate 7 i 1919.
I adressebøkene for Kristiania/Oslo (gateregistret) er Kristine Bonnevie oppført som beboer på adressen Majorstuveien 4 fra 1915. Her bodde hun til 1932, da hun flyttet til Anne Maries vei 14 på Vinderen i det daværende Aker. Her bodde hun til sin død. Hun delte husvære med sin svoger Vilhelm Bjerknes, som ble enkemann i 1928. Majorstuveien 4 er forøvrig en stor sveitservilla like nedenfor Bernerløkken (Majorstuveien 8), der maleren Amaldus Nielsen bodde i en årrekke.
I 1924 kjøpte Bonnevie en seter ved Mysuseter i Rondane, som hun kalte Snefugl, hvor hun både ferierte og arbeidet.
.
Ettermæle
Kristine Bonnevies vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en Kristine Bonnevies vei. Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31).
Kristine Bonnevie er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo, hvor hun hviler i familiegrav sammen med faren Jacob Aall Bonnevie, stemoren Susanne, og en av brødrene, Kristian.
I en nekrolog i Aftenposten 31. august 1948 skrev Tove Mohr (lege og datter av kvinnesakspioneren Katti Anker Møller) blant annet:
Hun hadde en egen posisjon blant studentene, hun var en studentermor som ingen annen. Hennes usedvanlige evne til å omgås unge mennesker, liketille muntre vesen, godhet og sans for humor, gjorde henne til alles "tante Kristine", uten at det deri lå noen som helst innskrenkning av autoriteten. | ||
Kristine Bonnevie ble ridder av St. Olavs Orden i 1946.
Kilder og referanser
- Adressebok for Kristiania 1915, Kristine Bonnevie oppført på adressen Majorstuveien 4.
- Adressebok for Oslo 1929, Kristine Bonnevie oppført på adressen Majorstuveien 4..
- Adresseboken for Oslo 1936, Kristine Bonnevie er oppført på adressen Anne Maries vei 14 på Vindern.
- Arkivverket, nettutstilling om Kristine Bonnevie .
- Forskningsmagasinet Apollon om Kristine Bonnevie, 2011 .
- Norsk Biografisk Leksikon om Kristine Bonnevie .
- Nordal, Hessen og Lie: Kristine Bonnevie. Et forskerliv. Cappelen Damm 2012.
- Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr.