Anna Pelt

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Anna Pelt, født 3. januar 1640 i Amsterdam, død 27. januar 1692 i København (?), var Cort Adelers kone. Hun var datter av kjøpmann Arnout (eller Arnoult) Pelt og Susanna van Gansepoel, og hørte således til to betydningsfulle kjøpmannsfamilier i Amsterdam.

Familiebakgrunn

På farssida hørte Anna Pelt til en rik kjøpmannsfamilie med røtter i Antwerpen. Oldefaren Abraham Pelt hadde bedrevet sukkerraffinering i Antwerpen på slutten av 1500-tallet. Farfaren Hans Pelt (født 1567) ankom Amsterdam fra Hamburg i 1596, og giftet seg 30. november dette året med Susanna Vogels. Det er naturlig å tenke seg at han hadde reist til Hamburg i kjølvannet av den spanske erobringa av Antwerpen i 1585, og at han var en av de mange protestantiske kjøpmennene som forlot Antwerpen nettopp da. Mange av de flamske protestantene var lutheranere, og familien Pelt ser ut til å ha sognet til denne retningen på 1600-tallet.

I 1611 kjøpte Hans Pelt «enkele percelen in de Nes op de hoek van het Rokin om aldaar een suikerbakkerijj te vestigen». Hans Pelt og Susanna Vogels fikk mange barn, deriblant tre sønner som også var viktige i sukkernæringa i Amsterdam på 1600-tallet, nemlig Abraham, Annas far Arnout og Hans den yngre. De tre brødrene giftet seg med tre søstre: Abramham tok 25. oktober 1625 ut lysning med Helena van Gansepoel, mens Arnout og Hans den yngre tok ut lysning samme dag, den 21. juli 1633, med henholdsvis Annas mor Susanna van Gansepoel og Anna van Gansepoel. Anna Pelt kan godt tenkes å ha vært oppkalt etter tanta si.

Lars Aas nevner i sin biografi om Cort Adeler fra 1943 at den danske forfatteren og legen Ole Bork traff Adeler i Nederland, og at han «omtaler i sine dagbøker et større sukkerraffineringsanlegg som familien Pelt eide.»

Arnout Pelt døde i 1651. Broren Abraham Pelt døde i 1673.

• Aas, side 73-74: «Anna Pelts mor, Susanna van Gansepoel, var i live og deltok i datterens og Cort Adelers bryllupsfestligheter. Hun oppgis å ha tilhørt en adelig familie som under Filip II flyktet fra spansk Nederland til Holland for sin religions skyld. Selv hørte hun ved sitt ekteskap til det | solide, hollandske handelsborgerskap.»
• Poelwijk, side 106: «De plaats waar van geïmporteerde ruwe suiker geraffineerde suikersoorten werden gemaakt, was de zogenaamde suikerbakkerij.»
• Poelwijk, side 110: «De andere eigenaar-huurder [vann een woonhuis met een suikerbakkerij op Vlooienburg] was Hans Pelt (de jonge). Zijn geval werpt een curieus licht op de verhoudingen binnen de familie Pelt. De vader van Hans, Hans de oude, had zijn suikerbakkerij in de Nes overgedragen aan zijn zoons Arnout en Hans. Zij exploiteerden het bedrijf gezamenlijk. [Note: «Arnout en Hans Pelt hadden eveneens een gezamenlijke rekening bij de Amsterdamse wisselbank. Voor alle jaren in de periode 1641 tot en met 1652 waarvan het wisselbankarchief bewaard is gebleven (1641, 1644, 1645, 1646, 1647, 1648, 1649, 1651 en 1652) is de gezamenlijke rekening teruggevonden»] Toen Arnout in 1651 stierf, bleef zijn weduwe Susanna van Gansepoel eigenares van het bedrijf.»
• «Vlooienburg»: «Vlooienburg maakte vanaf 1619 deel uit van de Amsterdamse Jodenbuurt en is na de oorlog vanwege bouwvalligheid en plannen voor een stadssnelweg en een metrolijn grotendeels gesloopt. De gebouwen die er nog stonden werden afgebroken voor de bouw van de Stopera.»

Kjernefamilien

• Aas, side 74: «Hennes sønn [Annas søster], Arnold Pelt, var forretningens leder og kom siden til å stå i regelmessig forbindelse med sin framstående svoger i Danmark.»
• Aas, side 74: «Anna Pelt hadde også en eldre, gift søster, Marie. Som enke i 40-års alderen kom hun seinere til København, hvor hun inngikk nytt ekteskap med livlægen Henrik Møinichen.»

Anna

• Aas, side 74: «Anna Pelts bilde er bevart.» (Her er jeg på utkikk etter bildet!)

Ekteskap

Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til Nederland etter tolv års tjeneste i den venetianske marinen.

• Aas, side 75: «I juni 1662 bebuder Ole Bork at «Curt Adelborst om kort tid skal feire sitt bryllup». Selv synes Bork ikke å ha vært med i dette. Mylius kan fortelle at vielsen foregikk i den gamle Lutherske kirke i Amsterdam og at 120 fornemme personer bivånte hans bryllup som stod på «Printzen-Gracht» (Prinsegraft), hvor Susanna van Gansepoel bodde. Den borgerlige vielse fant sted den 23de juli, og to dager seinere fulgte den kirkelige høytidelighet.»
• Aas, side 77: Cort Adeler «... synes å ha befunnet seg vel i Pelt-familiens krets, hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.»
• Aas, side 99: «I sitt privatliv innrettet han [Adeler] seg sikkert meget etter tidens hollandske skikk og bruk. Hans hustru var jo hollandsk, og han vedble å stå i forbindelse med familien i Amsterdam.»
• Aas, side 130: «Takket være sin forbindelse med huset Pelt klarte også Cort Adeler å dekke andre av den dansk-norske flåtes viktigste forsyningsbehov. Det gjaldt især tauverk, tjære, spiker, nagler, linolje og andre alminnelige skipsartikler. Utstyret ble sendt med hollandske koffardiskip til Danmark i begynnelsen av juni [1666].»
• Johnsen, side 85: «I 1662 indgik Curt egteskap med Anna Pelt, datter av en rik kjøbmand i Amsterdam.»
• NNBW, «Adelaer»: «In 1663 naar Holland gekomen, misschien ter wille van zijn huwelijk met een hollandsche vrouw, nam hij een aanbod van koning Frederik III van Denemarken aan en werd deensch admiraal-generaal ...»

Enkestand

Cort Adeler døde 5. november 1675. Han hadde før sin død solgt det betydelige godset sitt til broren sin, Niels Adeler, men Anna Pelt fikk kjøpt dette tilbake etter ektemannens død.

Anna Pelt døde i 1692, 52 år gammel.

• Aas, side 116: «Hvis de to menn var kjent som motstandere, synes det underlig at nettopp Niels Juel førte Cort Adelers enke under den høytidelige bisettelse ...»
• Johnsen, side 87: «A. efterlot sig ved sin død 2 sønner; den ældste Sivert A. (1647-83) var dansk schoutbynacht og siden 1672 kommandant paa Dansborg i Ostindien, den yngste, Fredrik Christian A. (1668-1726), arvet farens godser, Bratsberg og Gjemsø kloster i Norge, som han hadde kjøpt av Jørgen Bjelke, erhvervet selv det gamle danske slot Dragsholm, som han kaldte Adelersborg, og beklædte flere høie embeder i Danmark. Hans efterkommere i mands- og kvindelinje lever endnu i Danmark i adelig stand.»
• Fredrik Christian Adelers sønn Fredrik Adeler (1700-1766) og Fredrik Georg Adeler (1736-1810) ble begge stiftamtmenn. S. H. Finne-Grønn opplyser at Fredrik Georgs sønn «Anton Beatus, 1767-1843, var slegtens sidste mand i Norge; ved forlik gik allerede i 1818 Gimsø kloster med tilliggende jordegods over til den danske gren av slegten, den Adelersborg'ske linje.» («Fredrik Georg Adeler», NBL1, s. 89)

Kilder

• Johnsen, Oscar Albert. «Cort Adeler» i Norsk Biografisk Leksikon 1, bind 1. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania, 1923.
• Poelwijk, Arjan H. "In dienste vant suyckerenbacken." De Amsterdamse suikernijverheid en haar ondernemers, 1580-1630. Verloren, Hilversum, 2003.
• Rian, Øystein. «Cort Adeler» i Norsk Biografisk Leksikon 2.
• Aas, Lars. Cort Adeler. Den norske sjøhelt. Høvik bokhandel, Høvik, 1943.

Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!