Anders Olsen Holte
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Anders Olsen Holte (født 1816, død 1897) var gardbruker, gjørtler og klokkestøyper. Han begynte som knappestøyper, men laga også matklokker, dombjeller og vekker. Holte er allikevel mest kjent for kirkeklokkene sine. Han var en av de få i landet som dreiv med dette håndverket, og leverte klokker over store deler av Østlandet. Anders Holte hadde støyperi på garden sin, Midt-Holte i Kolbu på Toten. Kolbu lå den gangen i Vestre Toten, men tilhører nå Østre Toten.
Han var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen Johannes (1854-1938), som i sin tur lærte opp sønnene sine. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker.
Bakgrunn
Holte vokste opp i Kolbu, som sønn av gardbruker Ole Larsen Holte og Katrine Larsdatter f. Huse. I denne delen av Toten var det mange som dreiv med knappestøyping. Et gammalt ordtak sa at «Rister du et breskekjerr i Kolbu, dætt det straks ned et par knappestøyperer». Anders Holte har sikkert lært støypehåndverket av en av disse, muligens av Haagen Hallingstad, som dreiv stort med knappestøyping tidlig på 1800-tallet.
Klokkestøypinga
På slutten av 1830-tallet var Holte i gang med støyping hjemme på garden. Han laga blant dombjeller, vekker og matklokker, og to av de eldste klokkene som er bevart (fra 1838) har inskripsjonen «A.O.S.H.V.T.» (Anders Olsen Holte, Vestre Toten).
Mange av produktene solgte han i nærområdet på Toten. Det ble sagt at de fleste matklokkene i Kolbu ble laga på Holte. Anders Holte reiste imidlertid rundt og solgte varene sine også, blant anna på ulike markeder. I Totens bygdebok er det gjengitt en tradisjon om at Holte var på Grundsetmartn i 1854, og der skal han ha møtt en Sundt, en kar som kunne støype kirkeklokker.
Knut Arne Holthe, Anders Holtes tippoldebarn, skreiv i 1999 en artikkel om tippoldefaren, og konkluderte der med at Sundt sannsynligvis var identisk med Knut Andreas Sundt, som støpte flere kirkeklokker midt på 1800-tallet. Sundt skal ha blitt med Holte til Toten, der han lærte han å støype kirkeklokker. Holte skal også ha vært hos Olsen Nauen ved Tønsberg og spionert på produksjonsprosessen der!
Holte bygde en støypeovn, og rundt 1860 kom produksjonen i gang. De første klokkene ble i 1861 levert til Søsterkirkene på Hadeland og Sørum kirke på vestsida av Randsfjorden. Det var ikke snakk om masseproduksjon, for det tok bortimot to måneder å støype ei kirkeklokke. Totalt støpte Holte allikevel minst et tjuetalls kirkeklokker, levert over hele Østlandet. En del av disse klokkene var til de mange nye kirkene som ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet, en av de store kirkebyggingsperiodene i norgeshistorien.
Etter 1880 er det ikke kjent noen kirkeklokker fra Anders Holte. I 1890 ble det definitivt slutt på produksjonen, for Holte skal ha blitt så forbanna over at nabobygda Eina ikke ville kjøpe klokke fra han, men fra Dresden i Tyskland, at han tok slegga og snuste hele støypeovnen på Holte.
Kirkeklokker som er støpt av Holte
Ifølge Knut Arne Holthe er klokkene nedafor helt sikkert støpt av Anders Holte. I tillegg er det sagt at han også har støpt klokkene i Skedsmo kirke og Slidredomen.
| Kirke | Årstall | Opplysninger | Bilde |
|---|---|---|---|
| Arneberg kirke | 1878 | ||
| Furnes kirke | 1876 | To klokker | |
| Furuset kirke (Ullensaker) | 1879 | ||
| Hamar domkirke | 1866 | To klokker | |
| Hoff kirke (Østre Toten) | 1871 | ||
| Hovin kirke (Ullensaker) | 1873 | ||
| Hønefoss kirke | 1862 | To klokker | |
| Kolbu kirke | 1862 | Klokka er trolig omstøpt seinere. | |
| Komnes kirke | 1880 | ||
| Lunner kirke | 1863 | ||
| Lørenskog kirke | 1874 | ||
| Løten kirke | 1873 | ||
| Nicolaikirken (Gran) | 1861 | ||
| Sandnes kapell | 1867 | ||
| Svene kirke | 1870 | ||
| Sørum kirke (Gran) | 1861 | Klokka ble frakta med hest og slede over Randsfjorden, men isen brast og klokka gikk til bunns. Den ble seinere tatt opp att og henger fortsatt i kirka. | |
| Tingelstad kirke | 1866 | ||
| Østsinni kirke | 1877 | To klokker |
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Vestre Toten
- Holthe, Knut Arne: «'til hvile kalder mitt klare malm' - Klokkestøping i Norge og på Toten», i årboka Totn 1999, s. 59-83.
- Tollersrud, Kristian: «Knappestøypere - klokkestøypere», i Totens bygdebok I, 1952, s. 317-321.