Christian Feyer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Christian Feyer (fødd 17. februar 1792 i Vågå, død 26. september 1879 i Egersund) var jurist, embetsmann og politiker. Feyers gate i Larvik er oppkalt etter han.

Bakgrunn

Han ble født utafor ekteskap, som sønn av Peder Hansen og Sophie Tronhuus. Mora døde under fødselen, og Christian Feyer vokste opp hos bestefaren, kaptein og gardbruker Lars Jensen Tronhuus (1711-1807). Bestefaren døde da Christian var femten år gammal, og han flytta da til Drammen der han i 1807 ble konfirmert i Bragernes kirke. Presten var Feyers onkel, residerende kapellan Jacob Schmidt Tronhuus.

Feyer bosatte seg i nabobyen Christiania og var fra 1809 kopist i kommissariatkommisjonen. Året etter ble han ansatt i kommisariatkollegiet, og fra 1813 var han fullmektig i Armedepartementet. Feyer tok norsk juridisk eksamen i 1818.

Fogd og stortingsmann

Christian Feyer ble i 1825 fogd i Larvik og bosatte seg i Hedrum. Han ble i 1830 valgt til Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt. Han var visesekretær i Stortinget, og ein månad sekretær i Odelstinget. Ells var han sekretær i komiteen for gasjer, pensjoner, budsjett- og skattevesen.

Til Egersund

I 1834 ble Feyer utnevnt til sorenskriver i Jæren og Dalane, et embete han hadde i hele 33 år. Han fikk oppført Skrivergården i Strandgaten der han bodde.

I den lange embetsperioden sin rakk Feyer å sette mange spor etter seg i Egersund og Dalane. Etter bybrannen i Egersund i 1843 var det Feyer som leda arbeidet med reguleringa. Han var en framtredende representant for den framskrittsvennlige embetsstanden, spesielt på landbruksområdet. På 1850-tallet kjøpte Feyer en part i garden Slettebø ved Egersund, og der fikk han satt opp et stort gardsanlegg. Hovedbygning, gardsbestyrerboligen og vognskjulet står fortsatt og tilhører Dalane Folkemuseum, mens fjøs- og løeanlegget er revet. Feyer var også en forkjemper for den første landbruksskolen i Stavanger Amt.

Kilder og litteratur