Smakebiter fra artikler
Byhistorie er et omfattende og tøyelig begrep, så tøyelig at enkelte historikere har argumentert for at byhistorie ikke bør betraktes som en avgrenset disiplin i det hele tatt, men snarere som et elastisk sekkebegrep, hvor man kan plassere vidt forskjellige studier av byen som historisk fenomen. Denne mangetydigheten reflekteres både i den internasjonale fagdebatten og i den norske historiefaglige tradisjonen, og den avspeiles på det vitenskapelige plan ved at vi kan skille mellom tre hovedtyper av byhistoriske studier: Bymonografien, ulike varianter av såkalt
lokalisert historie eller
tematisk historie, altså case-studier eller punktundersøkelser der formålet er å prøve ut et generelt fenomen på et avgrenset materiale.
Les mer…
Når ein granskar og framstiller historia til ein utvald del eller eit enkeltaspekt av lokalsamfunnet, kan vi kalle det sektorhistorie. Det kan vere ei bestemt næring, ei sosialt eller kulturelt distinkt gruppe, eit kulturfenomen eller noko anna.
Nokre døme på utgjevne bøker i sjangeren lokal sektorhistorie kan vise spennvidda:
- Balvoll, Gudmund: Jordbruket i Vik fram til 1950. Utg. av Vik lokalhistoriske arkiv, 2001.
- Fossen, Asbjørn: Småkårsfolk i ei Romeriksbygd [Aurskog]. Eget forlag, 1991).
- Hove, Peter: Haram kyrkjesoge. Haram skulesoge. Haram bygdebok, 1975. Les mer…
Lokalhistoriske årbøker. Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.
Les mer… Sjanger kan bety to ting i tilknytning til
lokalhistorie. På den ene side er lokalhistorie i seg selv en sjanger (disiplin) innen historiefaget, akkurat som globalhistorie, sosialhistorie, forsvarshistorie eller kvinnehistorie. På den annen side kommer lokalhistorien til uttrykk gjennom ulike sjangre som
gards- og slektshistorie,
årbøker og andre. Det er denne betydningen av sjanger-begrepet som skal drøftes her.
Feltet deles gjerne i eldre sjangere, typisk
topografisk-historiske beskrivelser og
beskrivelser fra nasjonalhistorien, og beskrivelser som oppstod med det lokalhistoriske gjennombruddet som skjedde på 1900-tallet.
Les mer… 
Fotoalbum fra Møre og Romsdal.
Foto: Halvar Hatlen
(2009)
er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.
Les mer…
