Modum kommune
| Modum | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0623 |
| Fylke | Buskerud |
| Kommunesenter | Vikersund |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | (2018) |
| Grunnlagt | 1837 |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
Modum er en kommune i Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal.
Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er ca. 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðaheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva.
Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som består av sognene Heggen, Snarum og Nykirke. Før reformasjonen (ca. 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti [1].
Buskerud gård
Gården Biskupsruð, «Biskopsrydningen», senere Buskerud, tilhørte i det 14. århundre hamarbiskopen. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og ligger sør i Modum og ved Dramenselvas vestside. Eiendommen har trolig vært krongods allerede under kong Magnus V Erlingsson (1161–1184)) og så sent som under kong Håkon IV Håkonsson (1217–1263). Eiendommen grenset blant annet til Døvika ved Døvikfoss hvor det var et meget godt laksefiske som kongen i 1224 og senere også biskopen mente tilhørte eiendommen. I 1309 måtte Paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved fossen. Også i 1336 ble det ingått er forlik mellom hamarbiskopen og Ogmund på Verp, grunneieren på motsatt side av elva (Eiker-sida).
Etter reformasjonen ovetok kongen alle kirkens eiendommer og gården kom derfor i kongens eie og ble bosted for konges fogder. Fram til 1657 var det 16 kongelige fogder på Buskerud. Gården hadde svære privilegier, så som skattefritak, og fritak for verneplikt, både for eierne og de som arbeidet på gården. Gården hadde førsterett på tømmerkjøp i fire mils omkrets og også retten til laksefiske i Døvika (ved Døvikfoss). Ikke alle nøyde seg med den betalingen de fikk for jobben med å drive inn skatter og avgifter. Mange av dem drev med handelsvirksomhet med trelast, skoghandel og gårdhandel. Ikke minst drev de pantsetting av gårdsbruk som hadde dårlig økonomi. Mange av fogdene så at laksefisket i Døvika var vel så lønnsomt som selve gårdsdriften.
Kongens økonomi gjode at han måtte selge gården. De mest kjente eierne var Collett-familien. Peter Collett kjøpte gården i 1762 og den var i familiens eie fram til 1883. Gården har gitt navn til Buskerud fylke og er nå benyttet som skole.
Industri
Trelast
Modum gikk stadig mer i retning av å bli ei industribygd. Buskerud gårds privilegier gjorde at de kontrollerte all tømmerhandel og videreforedling av tømmer. De føste sagene så trolig dagens lys allerede i biskopens tid på Buskerud. Ved Kongsfoss ved Kongssagene (ved elva Simoas utløp i Drammenselva) ble det i sin tid anlagt flere sager. Disse var, som navnene antyder, kongens foss og kongens sager. Ved Haugfoss, noe lenger opp i Simoa, var det også en rekke sager. Der var det en periode rundt 1650 syv flomsager, seks på søndre side og en på nordre side av fossen. Ved Kongsfoss ved Kongssagene var det på samme tid fire sager; to på hver side av fossen.
Bergverk
Modum er rikt på mineraler og det har vært flere større eller mindre skjerp og gruver i områted.
Jern
Kong Frederik III av Danmark-Norge underskrev i 1649 et privilegiebrev som tillot at det ble anlagt et jernverk sør i Modum. Gruvene der jernet ble utvunnet lå i en ås ved gården Hassel på Modum. Derfor fikk hele verket navnet Hassel jernverk, men selve jernverket lå ved gården Daler på Eiker, Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere ble det først og fremst produsert fredelige ting som gryter, steikepanner og vaffeljern. Det Hassel jernverk var aller mest kjent for, var imidlertid kakkelovner av støpejern. Produksjonen ble holdt i gang fram til 1870-tallet [2].
Kobolt
I 1772 fant skjerperen Ole Witloch kobolt i Skuterudsåsen på Modum. Dette førte til at Kongelige Modumske Blaafarveværk ble stiftet fire år senere. Selve fargeverket ble lagt til sletta nedenfor Haugfossen. Verkets storhetstid var før 1848, og verket var i sin tid Norges største arbeidsplass (ca. 1900 ansatte rundt år 1840). Blaafarveværket avsluttet driften i 1898. Der hvor fargeverket til hjørnesteinsbedriften lå er det i dag er utstillinger og museum.
Det var også et blåfarververk ved gården Langerud på Snarum.
Papir
Modum hadde også en betydelig papirindustri i mange år. Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i 1870 bygget et tresliperi, Kongssagene Brug. Et annet tresliperi, Embretsfos Fabrikker, ble startet ved Embretsfoss i 1874. Haugfossen fikk sitt tresliperi, Haugfoss Træsliberi, i 1894, fire år før virksomheten ved Blaafarveværket ble avsluttet for godt. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i 1926, Kongssagene Brug innstilte driften i 1938. Embretsfos Fabrikker utvidet sin produksjon til å gjelde cellulose og papir og var fram til nedleggelsen i 1971 en viktig arbeidsplass i Modum. Viktige arbeidsplasser var også Katfos Cellulosefabrik (1898 - ?), Drammenselvens Papirfabriker (1876/1878 - 2007?) og Ramfos Træsliberi (1889 - ?).
Artikler
- Thure Lund (1993) «Storgården Buskerud» – Gamle Modum, Årsskrift for Modum Historielag.
Kilder
- Roar Tank (1952) Modums Historie, del I – Modum Sparebank, Modum.
- Eli Moen (1993) Modum - Ei bygd, tre elver – Modum kommune, Modum.