Svarvestolen. Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv
Svarvestolen (433 meter over havet) er en nedlagt gard i Finnemarka i Modum kommune, som i dag brukes som turisthytte.
Den ble bygget opp av Peder Olsen (født i Värmland i 1625), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra 1648. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie husgeråd i tre som han solgte til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra Finland til Sverige i siste halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom Drammenselva og Lierdalen. Nordvest for Glitre fant han en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. Les mer …
Westad Armaturfabrik ble offisielt startet i 1895 av ingeniør Daniel Westad som siden 1882 hadde vært bestyrer ved Embretsfos Fabrikker. Initiativet til bedriften ble tatt allerede i 1893 da han kjøpte en av gårdene ved Sønstebybekken i Modum kommune. Der bygde han fabrikkbygninger og innredet et lite metallstøperi med smelteovner, smie, modellsnekkeri og et godt utrustet verksted. For å skaffe drivkraft til fabrikken ble en liten turbin på ti hestekrefter anlagt ved bekken. Bedriftens formål var å produsere «armatur», med andre ord ventiler som brukes til å kontrollere og regulere strømning i rørledninger. Fabrikken var blitt anlagt med tanke på å forsyne treforedlingsindustrien med spesialprodukter. Senere har både skipsbyggingsindustrien og plattform/oljeindustrien vært blant bedriftens største kunder. Les mer …
Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923. Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri.
Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd. Les mer …
Åmot bru over Akerselva. Foto: Chris Nyborg (2013)
Åmot bru (tidligere Aamodt bro eller Åmodt bro) er ei gangbru over Akerselva på Grünerløkka i Oslo. Brua ble satt opp i 1957 ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt Teknisk Museum. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i 1985.
Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:
- 100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. Les mer …
Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.
Kongssagene Brug var det første tresliperiet i Modum og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene Johan Gregersen og Otto Mørch. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av Myrens verksted ved Akerselva i Kristiania. Bruket ble bygd i 1870 ved Kongsfossen, nær elva Simoas utløp i Drammenselva. Produksjonen var i gang i 1871 og opphørte i 1937/38.
Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva (Åmodt bro), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i Kongssagene til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.
De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av 1870-årene til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn. Les mer …
Haugfossen i Simoa, Modum Foto: Sindre Skrede (13. juli 2005) Modum kommune ligger i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Buskerud). Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva. Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som den gang besto av sognene Heggen, Snarum og Nykirke og som nå er slått sammen til Modum sogn. Før reformasjonen (cirka 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti. Modum prestegjeld er nå i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme. Les mer …
|