Forside:Modum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Modum kommune
Haugfossen i Simoa, Modum
Foto: Sindre Skrede
(13. juli 2005)
Modum kommune ligger i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Buskerud). Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva. Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som den gang besto av sognene Heggen, Snarum og Nykirke og som nå er slått sammen til Modum sogn. Før reformasjonen (cirka 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti. Modum prestegjeld er nå i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Heinrich Arnold Thaulow, maleri av Peter Petersen
Svovlbadet Sandefjord i 1851, litografi etter tegning av Heinrich Arnold Thaulow. Badehuset er den hvite bygningen med søylefront litt til høyre for midten av bildet. Thaulow var selv arkitekt.

Heinrich Arnold Thaulow (født 10. juni 1808 i Slesvig, død 19. august 1894 på Modum), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra Ringerike Nikkelverk. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.

Han var født i den dansk-tyske byen Slesvig, men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Fredrik Thaulow (1768–1833) var født i Kristiansand i 1768 og ble amtsforvalter i Aabenraa i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i Holstein, nær Hamburg. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker Harald Conrad Thaulow, far til Frits Thaulow, professor i kjemi Moritz Christian Julius Thaulow (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i Sandefjord. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i Kiel, og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.

H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar Henrik Arnold Thaulow (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren Henrik Arnold Wergeland. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.

<onlyinclude>

Utdypende artikkel: Sandefjord bad

  Les mer …

«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.
Foto: Privat.
Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herredNordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».   Les mer …

Tresliperiet til selskapet A/S Holmen-Hellefos.
(rundt 1905)

Hellefoss AS er en papirfabrikk ved Drammenselva i Hokksund i Øvre Eiker som produserer bokpapir. Bedriften startet opp med avispapirproduksjon i 1898 da Hellefos Træsliberi fusjonerte med Holmen Papirfabrikk og ble til AS Holmen-Hellefos, som senere endret navn til Borregaard Hellefos AS og så kun Hellefoss.

I 2010-åra var Hellefoss er en av de mange norske treforedlingsbedriftene som fikk store økonomiske problemer. 5. april 2013 ble fabrikken slått konkurs, etter å ha gått med underskudd de siste åra. I 2011 hadde bedriften et underskudd før skatt på 27,5 millioner kroner av en omsetning på 251,8 millioner. Hellefoss kom imidlertid i gang igjen noen uker seinere, etter at Hellik Teigen AS kom inn på eiersida.   Les mer …

Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …

Et tog på vei ut fra Krøderen stasjon. Bygningen til høyre benyttes til innlosjering av frivillig personale på banen.
(2004)
Krøderen stasjon, bygget i 1872, ark. Georg Andreas Bull. Freda 1981.
Foto: Mahlum
(2007)

Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til sørenden av innsjøen Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870 og åpnet i 1872. På Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958 mens godstrafikken fortsatte frem til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.

Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som har blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.   Les mer …

Haugfossen i Simoa, Modum
Foto: Sindre Skrede
(13. juli 2005)
Haugfoss Træsliberi ved Haugfoss i elva Simoa ved Åmot i Modum produserte tremasse for papirindustrien. Sliperiet ble anlagt i 1894 og lagt ned etter en brann i 1926. Oppstarten skjedde mens Blaafarveværket sang på det siste. Initiativtager var verkets direktør, Benjamin Gottschalk, som foreslo ovenfor de tyske verkseierne å anlegge et tresliperi i stedet for å legge ned verket. Lønnsomheten ved Blaafarveværket hadde vært stadig synkende, og produksjonen var over mange år trappet ned. Anleggelsen av et tresliperi ved Haugfossen ble derfor hilst med glede av Nymoens innbyggere. Haugfoss var det siste tresliperiet som ble anlagt i Drammensdistriktet under tremassens store æra. Gottschalk ble direktør for begge bedriftene og hadde nok hatt en skjult agenda med opprettelsen av tresliperiet. Hans plan var at tresliperiet skulle skaffe kapital, slik at bergverksdriften skulle fortsette, men produksjonen ved verket ble lagt helt ned og avsluttet i 1898.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Modum kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler