Lysaker (gård i Bærum)
Lysaker er en tidligere matrikkelgård i Bærum kommune, med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet Liuszagger, den lyse åker.
Historie
Gården hørte i middelalderen under Hovedøya kloster, senere under Akershus len. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver Morten Lauritzen, stattholder Kristoffer Urne og assessor Knud Frantzen. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i Lysakerelva. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var Solli, som har gitt navn til veiene Solliveien og Sollisvingen i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4.
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens Lysaker stasjon og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.
Våren 1716, under Store nordiske krig, ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av Karl XIIs karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra Lysakerfjorden mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av Drammensveien. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for Lillehammer. Lysaker sag og Lysaker mølle lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.
|
Lysaker (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |