Barnabittordenen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Barnabittordenen, egentlig Den hellige Paulus' regulærklerker (Clerici Regulares Sancti Pauliforkortes C.S.P) er en katolsk prestekongregasjon. Den ble dannet av italieneren Antonio Maria Zaccaria (1502-1539) i 1530, og fikk pavelig stadfesting i 1533 av pave Klemens VII i det pavelige brevet Vota per quae vos. Tilnavnet på ordenen, som brukes langt oftere enn det formelle navnet, kommer fra kongregasjonens kirke St. Barnabas i Milano. Begrepet regulærklerker henspiller på at medlemmene er katolske prester (=klerker) som er medlemmer av en orden som ikke er regulærkanoniker, dvs. som har egne kirker og har om lever under en ordensregler, men i stedet konsenterer seg om pastoral omsorg eller sjelesorg og har færre bestemmelser i deres leveregler.

Den har de tre vanlige klosterløftene om fattigdom, kyskhet og lydighet, men i tillegg også å ikke streve for verv eller verdige posisjoner, og ikke ta imot tilbud om slike med mindre de blir beordret til dette direkte fra Den hellige stol. Ordensmedlemmene skal fokusere på å predike Guds ord, trosopplæring, gi skriftemål, sjeleomsorg, særlig i sykehus og i fengsler, opplæring av unge, med særlig fokus på studier og forklaringer av Paulus' brev i Det nye testamentet. Antrekket er vanlig, sort prestekjole.

På 1800-tallet hadde barnabittene en viss aktivitet i Skandinavia. Johan Daniel Paul Stub trådte inn i ordenen i 1837 etter å ha konvertert til katolisismen noen år tidligere. På det tidspunkt var Den katolske kirke ikke tillatt i Norge, og Stub måtte ha sitt virke i Italia. Først i 1864 kom han tilbake til Norge for godt, og var sogneprest i Oslo og Bergen til sin død i 1892.

Den mest kjente barnabitten i Norge er Karl Halfdan Schilling fra Oslo, som etter sin død i 1907 har hatt et ry for hellighet. Han har fått statusen ærverdig (venerabilis), det andre av fire trinn i en helligkåring.

Kilder