AOF på Malmøya
Arbeidernes opplysningsforbunds tid på Malmøya begynte i 1933, men den organiserte studievirksomheten i arbeiderbevegelsen er av eldre dato: allerede på Marcus Thranes tid ble det organisert lese- og skriveskoler. Med Oscar Torp som formann og Haakon Lie som sekretær, ble Arbeidernes Opplysningsforbund konstituert den 12. desember 1931. Allerede i forbundets første arbeidsår ble det avviklet 57 kurs med 2876 elever.
Malmøya
Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på Malmøya, like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar 1933. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i 1938 ble det besluttet å bygge en ny høyskole i Sørmarka.
”Frydenlund” på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30.000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av Arbeiderbladet som innbrakte 4580 kroner. Norsk Kommuneforbund bevilget 10.000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra LO og etter hvert fra 14 forbund samt Oslo Samvirkelag.
Ombygging
En del ombygging måtte til for å gjøre hovedhuset egnet til det nye formål. En stor glassveranda i første etasje ble sløyfet slik at det ble plass for undervisnings- og spisesal. Det gamle kjøkkenet måtte ominnredes for å få kapasitet til et stort elevtall. I annen etasje ble det skaffet sengeplass for 26 personer. Rommene måtte tjene både som soverom og studerkammer. I 1933 måtte elevene selv hver ettermiddag delta i arbeidet for at huset skulle bli funksjonelt for aktivitetene. Senere har huset brent.
Formål
Innvielsen, den 17. april 1933, ble betegnet som en merkepel i den norske arbeiderbevegelses historie. Her startet en periode som er unik i arbeiderbevegelsens opplysnings- og skolearbeid. Skolens bestyrer var Haakon Lie. En skulle skaffe seg kunnskap til å styre et land og få en ”åndelig bevæpning” mot fascismen. Målet var en tenkende medlemshær. Fellesskapet og kameratskapets bånd som bandt deltagerne sammen, var viktige ledd i undervisningen. Haakon Lie kjøpte en fotball i 1933 og tennisbanen ble brukt som fotballbane.
19 år gamle Willy Brandt, senere vesttysk forbundskansler, holdt sine første politiske foredrag i Norge. Våren 1933 ga han kursdeltagerne førstehånds beretning om situasjonen i det nazistiske Tyskland. Første gang hadde han Aase Liones som tolk, men allerede etter en måned talte han på norsk. Han var også etter krigen tilbake som lærer.
Ole Colbjørnsen som var en av arkitektene bak Arbeiderpartiets ”Hele folket i arbeid”-slagordet var en av lærerne. Han hadde vært i Sovjet, men hans forslag gikk mer i retning av Roosevelts ”New Deal” enn Stalins Kommandoøkonomi. Trygve Bratteli var en av Einar Gerhardsens elever i taleteknikk.
Det som kjennetegnet undervisningspersonalet var det nære samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens faglige og politiske tillitsmenn og –kvinner på den ene siden og akademikere og spirende forskere på den andre. Blant foreleserne var professorene Aksel Sømme, Johan Vogt, Åse Gruda Skard, Edvard Bull og videre historikeren Halvard Lange, filosofen Ingjard Nissen, psykiateren Nic. Waal, legene Gerda og Karl Evang, flere kjente jurister og økonomer, blant annet Aase Lionæs. Blant politikerne var som nevnt Einar Gerhardsen, men vi finner også navn som Oscar Torp, Lars Evensen, Trygve Lie, Arne Skaug og mange flere. Ildsjelene bak var Haakon Lie, Martin Tranmæl, Konrad Nordahl og flere kjente navn.
Som en forstår, ble det undervist i et bredt spekter, kunnskaper som skulle bære frem Norges lenende menn og kvinner.
Tiden, Norsk Forlag
Arbeiderpartiets forlag maktet ikke alene å skaffe alt som trengtes av bøker. Det var bakgrunnen for opprettelsen av Tiden Norsk Forlag i 1933. Mange av foreleserne ved Arbeiderhøyskolen på Malmøya stod bak bøkene som Tiden ga ut.
Film og teater var også virkemidler som ble tatt i bruk av arbeiderbevegelsen med rot på Malmøya.
Krigen
Krigen kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra Victoria Terrasse: ”Kom ned med en gang!”. Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av NS, som NS-førerskole, under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger.
Slutten
Skolen var totalt nedslitt ved frigjøringen og en kom aldri riktig i gang på samme måte som før krigen. Sørmarka overtok.
Feriekolonier
Arbeiderforeningene var drivkraften bak etableringen av datidens feirekolonier. En kan ikke skrive om arbeiderbevegelsen på Malmøya uten å nevne alle feriekoloniene. Det var minst 8 – 10 foreninger som skaffet seg slike ferieparadis på Malmøya.
Kilder
- Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 111: Malmøya som arbeiderbevegelsens arne.
Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i Nordstrand blad, 12. desember 2003. Pedersens kilder har vært:
- Årbok for Søndre Aker historielag 1984
- AOF 25 år 1931-1956
- Arbeiderbevegelsens Historie i Norge
- Artikler i Arbeiderbladet fra 1974 og 1981.
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |