Tormod Nygaard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tormod Nygaard, fra Våre falne.
Snublestein over Tormod Nygaard utafor hans hjem i Hegdehaugsveien.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944 på Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13.

Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre.

I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.

I 1933 ble han gift med Elna Jensen. De fikk sønnen Ivar Nygaard i 1934.

Mens han var arbeidsløs engasjerte han seg i NKPs lokallag. Han hjalp frivillige som ville delta i den spanske borgerkrigen, og han støtta arbeidere som var i arbeidskonflikt. Han var blant annet med på å lage falske pass til de som skulle reise til Spania. Han ville reise selv, men fordi han hadde diabetes var ikke det forsvarlig, og man mente også at han gjorde en så viktig jobb for de frivillige i Norge at han trengtes her. Dette arbeidet førte til et kortere fengselsopphold.

Først i 1937 var det mulig å få jobb igjen. Da trengte gullsmedfirmaet David-Andersen folk, og var villige til å se bort fra svartelistinga. Etter en tid gikk han over til gullsmedfirmaet Tostrup. Da familien kom til Oslo i 1937 bodde de først i Leiv Eirikssons gate. De flytta så til Hegdehaugsveien 5, og så i 1940 videre til nr. 21B i samme gate.

Da krigen kom ble Nygaard raskt en sentral person i det kommunistiske motstandsarbeidet i Osloområdet. Dette miljøet ble særlig aktivt etter 1941, da Tyskland invaderte Sovjetunionen. Han var med på å gi ut og distribuere illegale aviser, på flyktningtransport og på oppbygginga av militære motstandsgrupper i samarbeid med Milorg. En av avisene han var involvert i var Radio-Nytt; som navnet antyder brakte den nyheter fra radio videre ut til folk i en tid der det var forbudt å eie radio. Han drev også med etterretningsarbeid, og skaffa blant annet opplysninger om tyske troppetransporter til og fra Norge.

Nygaard ble i 1942 leder for NKP distriktsstyre i Oslo, der han overtok etter Ola Hofmo. På et tidspunkt kom Gestapo hjem til ham for å arrestere ham, og det var bare ved en ren tilfeldighet at han slapp unna. Han gikk i dekning, og kona kom snart etter. Sønnen Ivar ble boende hos sin tante og onkel i Tønsberg. Ektepartet Nygaard bodde rundt omkring i byen, stadig på nye adresser. De bodde også i perioder på hytter i Oslomarka. Ved et tilfelle måtte de fire seg ned et tau fra femte etasje fra en leilighet på Sagene, noe som førte til at Tormod fikk skader i hendene mens Elna knuste en eller flere ryggvirvler. Begge endte på sykehus, men med hjelp fra sykehuspersonalet ble ikke deres identitet avslørt.

Den 10. januar 1943 hadde de brukt opp flaksen. De hadde feira hjul sammen med familien i en leilighet på Torshov da Gestapo kom. Tormod og hans svigermor og svigerinne ble arrestert, mens Elna ble sendt på sykehus fordi hun fortsatt hadde gips på hele overkroppen etter flukten på Sagene. Hun klarte etter kort tid å rømme sammen med Ivar, og de kom seg over til Sverige.

Fordi Gestapo visste at Tormod Nygaard var sentral i motstandsarbeidet, ble han utsatt for grov tortur på Victoria terrasse. Han satt på Grini som fange nummer 5897 fra 12. januar til 3. desember 1943, og så på Møllergata 19 fram til 15. mars 1944. Han ble så sendt tilbake til Grini, der han fikk nytt fangenummer 10288. På Grini arbeida han på et lite gullsmedverksted de hadde der. Et sølvarmbånd han lagde der var blant gjenstandene som ble utstilt på Kunstindustrimuseets Griniutstilling i 1945, den første utstillinga museet hadde etter at det gjenåpna etter krigen.[1] I brevene hans sendte til kona og sønnen var han ved godt mot, og det så ut til at han regna med at det skulle gå bra.

I oktober 1944 ble Tormod Nygaard uten forvarsel henta på Grini. Han ble kjørt til Victoria terasse, og så på morgenen den 30. oktober 1944 ble han sammen med 21 andre motstandsfolk kjørt i lastebil til Trandumskogen. Der ble det skutt på kanten av ei massegrav som sto klar. Dette var den siste henrettelsen på Trandumskogen.

Etter krigen ble han funnet i grav nummer 3, og flytta til Nordre gravlund i Oslo.

I 2015 ble det lagt ned en snublestein til minne om ham utafor Hegdehaugsveien 21B. Dette var den første snublesteinen i Norge over et ikke-jødisk offer for nazismen. Ivar Nygaard holdt over farten minnetale da steinen ble lagt ned.

Referanser

  1. ↑ «Grini-utstilling i Kunstindustrimuseet» i Arbeiderbladet 1945-06-13. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Litteratur og kilder


Snublesteiner Gml. Drammensvei Stabekk.JPG Tormod Nygaard inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tormod_Nygaard&oldid=917913»