Johan Fredrik Eckersberg
Johan Fredrik Eckersberg (født 16. juni 1822 i Drammen, død 13. juni 1870 i Sandvika i Bærum) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet.
Familie og bakgrunn
Utdannelse
Eckersberg var elev av Johannes Flintoe ved Den kgl. Tegneskole i årene 1843–1846.
Da Hans Gude var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og Herman August Cappelen i Gudbrandsdalen og inn til Mysuseter i Rondane, deretter til Vågå og Bøverdalen. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.
Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden under under den tyske maleren Johann Wilhelm Schirmer, og fikk også veileding av Gude.
Virke
Ettermæle
Eckersberg høstet også stor anerkjennelse gjennom bl.a. de nordiske utstillinger. I 1866 var Eckersberg i Stockholm, hvor han fikk en gullmedalje for sitt «Norsk høyfjell, soloppgang». Han ble medlem av den svenske Konstakademien og utnevnt til ridder av den svenske Vasaordenen samme år.
I 1870 ble Eckersberg utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Han har gater oppkalt etter seg: Eckersbergs gate (Oslo) og Eckersbergs gate (Tønsberg).
Kilder
- Johan Fredrik Eckersberg i Norsk biografisk leksikon
- Johan Fredrik Eckersberg i Norsk kunstnerleksikon
- Johan Fredrik Eckersberg i Digitalt Museum