Munkholmen
Munkholmen er en liten øy (13 dekar) i Trondheimsfjorden, rett ut for Trondheim. Øya er idag fredet.
I vikingtiden lå det et rettersted på øya, og hodene til Håkon jarl og trellen Kark ble plassert på staker her i 995.
I 1796 ble en lanterne eller fyrlykt oppført på holmen som alltid skulle lyse når det var mørkt.
I 1810 under krigsårene ble det utplassert en signaltjeneste for og observere, motta og besvare signaler.
Festningsverkene ble ombygd 1825–50. Munkholmen var bemannet og bestykket så sent som under andre verdenskrig, da tyskerne hadde kanonstillinger her.
Nå er Munkholmen et populært utfarts- og badested, med fast båtforbindelse fra Trondheim (Ravnkloa) om sommeren.
Kloster
Utdypende artikkel: Nidarholm kloster
Engelske kilder forteller at det først var Knud den store som fikk opprettet et kloster med munker her rundt 1029. Norske og islandske kilder nevner Magnus Berrføtts lendmann Sigurd Ullstreng som grunnlegger av Nidarholm kloster på begynnelsen av 1100-tallet. Klosteret tilhørte Cluniacenserordenen, en gren av den benediktinske klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.
Magnus Blinde satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. Klosteranlegget ble herjet av brann i 1210, 1317 og i 1531. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av klosterruinene 1969–1970, men restene er nå dekket til igjen.
Krongods
I 1537 hadde en del av erkebiskop Olav Engelbrektssons folk tilhold på Munkholmen, men måtte overgi seg. Klostergodset kom etter reformasjonen under kongsgården i Trondheim. Anlegget ble gjenoppbygd etter brannen i 1531, men etter reformasjonen ble vedlikeholdet forsømt og bygningene gikk gradvis tapt for tidens tann.
Munkholmen festning
Etter den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 og gjenerobringen i 1659 ble det fra 1672 oppført en festning på Munkholmen under ledelse av Willem Coucheron. Festningen hadde egen ferskvannsbrønn, og det var bare et sted hvor det kunne legges til med båt, slik at den i praksis var uinntakelig. Festningen kunne innkvartere en besetning på 500 mann.
Det står betydelige deler igjen av dette anlegget, som i hovedsak stod ferdig 1707.
Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som slaveri og statsfengsel for politiske forbrytere.
Til kommandanten på festningen hørte en mindre gård på land Høvringen der en hentet brensel og holdt noen dyr.
Kommandanter
Første kommandant ble utnevnt samtidig med oppførelsen i i 1672.
- Iver Skjoldborg (1672-1680)
- Svend Svendsen Steen (1680-)
- Hans Kyhn (1694-1700)
- Cort Christopher Coplan (1700-1704)
- Johan Stockhoff (1704-1710)
- Johan Henrik Rommelhoff (1710-
- Hans Jacob Brun (1720–1733)
- Even Pedersen Kraft (1743–1747)
- Hans Parelius (1748-)
- Georg Friedrich von Buch (1751-)
- Ejner von Ejnersen (1767-1784)
- Peder Isaachsen Major
Berømte fanger
- 1680–1698 Peder Schumacher Griffenfeld
- 1697-1718 Peter Jacob Wilster
- 1725–1730 Peter Ryssel
- 1725–1738 Hans Troyell
- 1752–1755 Bendix Ahlefeldt
- 1772–1776 S. O. Falkenskjold
- 1773–1779 Christian Thura
- ca. 1790-1796 Lars Benzelstierna
Kilder
- Munkholmen i Store norske leksikon
- Trondheim byleksikon, 1996, «Munkhokmen», side 368-370, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Munkholmen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no