Rolf Just Nilsen
Rolf Just Nilsen (født i Oslo 31. august 1931, død i Oslo 9. mai 1981), var skuespiller, imitator og sanger. Han var sønn av ekspeditør Bjarne Olav Just Nilsen (1906–61) og Magnhild Herland (1901–79), og ble gift i 1954 med Arna Aukland (1932–2007). Han var brorsønn av Leif Juster (1910–95).
Liv og virke
Rolf Just Nilsen ble kjent med teateret gjennom onkelen Leif Juster, og var som gutt medlem i Sølvguttene. Han hadde læretid ved Studioteatret 1947-50, der han også debuterte på scenen. Han ble tilknyttet Chat Noir i 1952, og fikk sitt endelige gjennombrudd i 1958 i revyen Så lenge lykken varer.
Han var ved Chat Noir til 1959, deretter ved Edderkoppen 1959–65, og igjen ved Chat Noir 1965-68. Han var ved Det Norske Teatret 1968–70, ved Oslo Nye Teater 1970–76, og igjen ved Det Norske Teatret fra 1976. Fra 1976 var han særlig aktiv som karakterkomiker.
Gjennom hele sin karriere skiftet Rolf Hust Nilsen mellom radio, fjernsyn, plateinnspillinger, film og personlige opptredener. Han spilte blant annet i filmene Operasjon Løvsprett (1962), Operasjon Sjøsprøyt (1964), Alle tiders kupp (1964) og som lektor Tørrdals bror i Stompa forelsker seg (1965). Han er særlig kjent for sin versjon av julesangparodien Julekveld i skogen med tekst av Astow Ericson og melodi av Otto Nielsen fra 1963. Han ga også stemme til flere av figurene i filmen Flåklypa Grand Prix fra 1975.
Sitt seriøse gjennombrudd hadde han i musikalen Stopp verden – jeg vil av (Edderkoppen, 1964). Han utga fire barneplater 1977–80, og fikk Spellemannprisen for 1980. Rolf Just Nilsen var styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1974–78 og tillitsmann ved Det Norske Teatret fra 1976.
Ettermæle
Rolf Just Nilsen døde 9. mai 1981, under den 108. forestillingen av showet L/L Wang & Nilsen på Det Norske Teatret, som han spilte i sammen med Sølvi Wang.
I en nekrolog over Rolf Just Nilsen i Aftenposten 11. mai 1981 skrev Odd-Stein Andressen blant annet
Rolf Just Nilsen – en av de store humorister i norsk teater – er brått gått bort. Det er ikke til å fatte fordi han alltid og helt til det siste forekom oss så uforlignelig nærværende som kunstner, alltid med jern i ilden. Han hadde hatt helseproblemer, men det var ikke til å merke på ham, han hadde det gamle, velkjente sommerhumøret som var så utpreget hans. Og arbeidsinnsatsen var jo på topp – i øst og vest, radio og fjernsyn, hjemme på teateret i Stortingsgaten og på turneer land og strand rundt. … Han hadde en humor som som var meget personlig, og en spilleglede som alltid virket ny for dagen enten han opptrådte i sketsjer eller sang viser. Ubesværet kunne han skifte fra polemisk stoff til den fineste poesi. … Hans scenekunst var preget av et grundig rollestudium og ikke sjelden av ekte lyrisk flukt. Han var fra først til sist fri for kynisme. | ||
Rolf Just Nilsen er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo.
I 1976 ble han tildelt Leonardstatuetten, norsk revys høyeste utmerkelse.
Kilder og referanser
- Aftenposten 11. mai 1981.
- Norsk biografisk leksikon om Rolf Just Nilsen.