Hærens flyvåpen
Hærens flyvåpen ble opprettet i 1912 som Hærens Flyvevæsen med Kjeller flyplass som hovedbase, hvor også Hærens Flyvemaskinfabrik ble etablert i 1914.
En foranledning for etableringen var Norsk Luftseiladsforening fra 1909.
Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km.
Henrik Thaulow og Fredrik Christian Sejersted fikk i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og Kjellermyra ved Kjeller gård like nord for Lillestrøm ble foreslått som Norges første flyplass. Kjeller flyplass ble åpnet i 1912, først under navnet Lillestrømmen Flyveplads. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter (2009 er den 1600 meter lang).
Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: Einar Sem-Jacobsen, Henrik Thaulow og Fredrik Christian Sejersted, samt Halfdan Gyth Dehli, den foreløpige lederen av flyvirksomheten i Marinen. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom Hamar og Elverum. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til Kjeller flyplass.
Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som Hærens flyveskole fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein Einar Sem-Jacobsen fram til 1922.
Organisasjon
12. februar 1917 ble oberst Gustav Peter Grüner (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret. Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i St.prp. 60/1927 en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som føler:
- Våpeninspektør med stab, Oslo
- Flyregimentet, Kjeller
- Kampbataljon med tre jagerving á ni fly + reservefly
- Speiderbataljon med tre speiderving á ni fly + reservefly
- En bomberving med ni fly
- Feltverksted
- Trøndelag flybataljon, Levanger-Rinnleiret
- Kampving med ni fly + reserve
- Speiderving med ni fly + reserve
- Feltverksted
- Hærens flyskole, Kjeller
- Hærens glyfabrikk, Kjeller
I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.
De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. KLingenbebrg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).
Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminsert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.
De fleste elevene ved kullet kom seg til Little Norway i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940.
Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som Luftforsvaret under ledelse av Hjalmar Riiser-Larsen.
Kilder
- Fredrik Meyer: Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945, Gyldendal, 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket