Raadhusgaten (Fredrikstad)

Raadhusgaten i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».

Fil:1071. Fredrikstad, Raadhusgaten, Gamlebyen. - no-nb digifoto 20150807 00230 bldsa PK06241.jpg
Raadhusgaten sett fra Færgeportgaten. Tøihusgaten 41 er synlig i enden av gaten.
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket

Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjers hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet.

Gatens beboere

Note: I tabellen over gatens eiendommer er eiernes navn, tittel og fødested hentet fra folketellingen – med «stavefeil» og alternative skrivemåter. Personinformasjonen kan være sammensatt av data fra eiendoms- og personlistene, som for eksempel for hus nr. 13 i 1875:

Huslisten: Gårdens eier: Snedker A. Meyer
Personlisten: Albert G. Meyer 1829 Wüttemberg hf g Snedker og Restaurateur b

som i tabellen ble til «Snedker og Restaurateur Albert G. Meyer f. 1829 i Wü[r]ttemberg».[1]

I 1875

Folketellingen i 1875 er gaten en del av tellingskrets 001a. Det var 236 mennesker, likt fordelt på kvinner og menn, bosatt her. Av disse er en mann født i Tyskland, ni menn og seks kvinner i Sverige, 131 (65 kvinner og 66 menn) i Fredrikstad (det vil si i Gamlebyen), og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulik status, alt fra en eier av et boktrykkeri, en trompeter, bakermestere, hjulmakere, et postbud og en politibetjent til andre som ble understøttet av fattigkassen eller sine barn.

De 236 er fordelt over 55 husholdninger. I nummer 19 befinner den største seg, den er på 11 personer og husfader er enkemann og tollbetjent Anthon Marthin Gran (f. 1817 i Elverum, Østerdalen). Den omfatter seks døtre og to sønner mellom ni og 25 år som forsørges av ham, en sønn som er styrmann og den tyve år gamle tjenestepiken Caroline Pettersen fra «Leer Sokken Bohuslæn i Sverige».

Hvilket kirkesamfunn de telte tilhørte eller regnet seg til var også et tema. For 100 personer er dette ikke angitt, 85 angir at de er lutherske eller av «Luthers lære», 25 tilhører «s» (statskirken) og 19 er «Evangelisk lutherske». De siste syv er dissentere som er medlemmer av den «Biskplige Methodistkirke» [sic!] eller «Methodist Episkopalske».

Det er få beboere over 60 år, gatens nestor med sine 82 år er den tidligere høkeren Christen Andersen Myhrvold, født 1793 i Høland prestegjeld. Han bor sammen med konen Elisabet (f. 1799 i Borge Pr.) i nummer 21 og «Forsørges for en del af Børnene». Det er syv gutter fra 7–14 år som angis å være «skolediscipel», men de tilhører alle to husholdninger i nr. 18. Dermed kan det være fler skoleelever i gaten enn disse.

0-14 år 15-29 30-59 Over 60
Kvinner 36 42 33 7
Menn 47 29 36 6
Total 83 71 69 13
Husnr. Ant.
hushold
Beboere Kvinner Menn Eier
13 3 14 8 6 Snedker og Restaurateur Albert G. Meyer f. 1829 i Wü[r]ttemberg
15 4 24 16 8 Madam Pauline Helgesen, høker, f. 1802 i Kongsberg
16 1 7 4 3 Kæmner, Hospitals forstander, Agent Ole Sandberg f. 1827 i Frederikstad
17 17 41 17 24 Madame Berte Eeck (Bogtrykkereier) f. 1809 i Onsøe og Sergeant Christian Ellingsen Holm f. 1823 i Tune
18 5 32 13 19 Handlende Adam Reutz Steen f. 1822 i Øster Riisøer
19 5 30 17 13 Christoffersens Enke
20 8 42 21 21 Guldsmed Jacobsen
21 6 21 11 10 Christen Andersen Myhrvold f. 1793 i Hølands Pr.
22 2 16 7 9 Slagter M. Thoresen
23 4 9 4 5 Julmager Chrestian Pettersen f. 1819 i Vestby Pr.
Totalt 55 236 118 118

I 1885

Da neste folketelling finner sted i 1885 bor det 54 færre mennesker i gaten. Folketallet har sunket til 182, likt fordelt mellom kvinner og menn. Den største forskjellen er i aldersgruppen 15-29 år, der antallet beboere er halvert siden 1875.

Blant beboerne er en mann født i Tyskland, fire kvinner og tre menn fra Sverige, 98 (45 kvinner og 53 menn) er født i Fredrikstad, og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulik status, alt fra en handelsborger, «spisevært», bybud, arsenalfyrverker, en «Modehandlerinde» og en «Udgiver af Fredriksstad Ugeblad» til en uten næringsvei og noen som ble understøttet av fattigkassen. I denne folketellingen er det ikke angitt hvem som hører til de ulike husholdningene, ei heller er det undersøkt hvilket kirkesamfunn de telte tilhørte eller regnet seg til.

Det er bare 11 beboere over 60 år, gatens eldste befinner seg i nummer 20. Det er 76 år gamle Johanne Stenersdatter (f. 1809 i Fredrikstad), og hun får «Understøttelse af Fattigvæsenet».

0-14 år 15-29 30-59 Over 60
Kvinner 30 21 34 6
Menn 44 21 34 5
Total 74 33 64 11
Husnr. Beboere Kvinner Menn Eier
13 8 4 4 Ikke angitt, men muligens den samme som for ti år siden:
Snedker og restaurateur Albert G. Meyer f. 1829 i Württemberg[2]
14 0 0 0 Ubeboet
15 20 9 11 Slagter Engebret Hansen f. 1856 i Torsnæs
16 8 4 4 Handlene Ole Rømer Aagaard Sandberg f. 1827 i Fredriksstad
17 17 8 9 Mad. Eeck & Sergeant Holm
18 40 21 19 Handlende Adam Kentz Steen f. 1822 i Risør
19 18 10 8 Bager Christoffersens Enke
20 34 19 15 Guldsmed N. Jakobsen (Ingeborg Jacobsen)
21 21 11 10 Christen Myhrvold (muligens den samme som for ti år siden)
22 12 5 7 Slagter H. Thoresen
23 4 2 2 Hjulmager Pettersen
Totalt 182 91 91

Bygninger

Her er alle bygninger som har fasade mot gaten tatt med, fra sør til nord. Beskrivelsene følger bygningenes beliggenhet per kvartal, og de på gatens vestre (venstre) side beskrives før den østre.

Bilde Adresse Kvartal Navn/beskrivelse
  Tøihusgaten 41 Første Tøihuset
Fil:Fredrikstad ØstreFredrikstad kirke02.JPG Kirkegaten 25 Østre Fredrikstad kirke
  Tøihusgaten 42 Fjerde Rådhuset i Fredrikstad
  Kasernegaten 47 Sjette Torvkasernen
Raadhusgaten 13 Syvende To-etasjes bolighus i tre
Raadhusgaten 14 Syvende Ubebygd
Raadhusgaten 15 Syvende To-etasjes bolighus i tre
Torvgaten 63 Syvende To-etasjes bolighus i tre
Torvgaten 62 Niende En-etasjes bolighus i tre
Raadhusgaten 17 Niende To-etasjes bolighus i tre
Voldportgaten 71 Niende Halvannen-etasjes trehus, dels bolig, dels kafe.
Torvgaten 64 Tiende Pusset murgård i to etasjer
Raadhusgaten 16 Tiende Raadhusgaten 16 ligger i Tiende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Dette var en av gårdene som brant ned under bybrannen i 1830. Enken Maren Guldbrandsen lot den gjenoppbygge, men solgte den i 1839 til overtollbetjent F.C. Bøhme. Huset brant igjen ned under bybrannen i 1844, og denne gang ble det gjenoppbygget i mursten. I 1846 solgte Bøhme eiendommen til skomaker og brennevinshandler Lars Johannesen Hafslund, og han solgte den videre til kemner, hospitalsforstander og agent Ole Rømer Aagaard Sandberg (1827–1918) i 1864. To-etasjes murstensgård.
Voldportgaten 73 Tiende En-etasjes pusset murgård, kafedrift.
  Voldportgaten 72 Tolvte Graffgården
Raadhusgaten 19 Tolvte To-etasjes trehus
Raadhusgaten 20 Tolvte To-etasjes trehus
Raadhusgaten 21 Tolvte To-etasjes trehus
  Færgeportgaten 82 Tolvte Bøckmanngården
Raadhusgaten 18A Trettende To-etasjes trehus.
Raadhusgaten 18B Trettende To-etasjes hus, 1. etasje i sten, 2. i tre.
Færgeportgaten 83 Trettende En-etasjes trehus. Oppført av festningens vollmester Peter Hoff etter bybrannen i 1830.
Færgeportgaten 81 Femtende To-etasjes trehus.
Raadhusgaten 22 Femtende To-etasjes trehus.
Raadhusgaten 23 Femtende En-etasjes trehus.
Smedjegaten 88 En-etasjes trehus.

Referanser og fotnoter

  1. Raadhusgaten 13 i folketelling 1875 for Fredrikstad prestegjeld fra Digitalarkivet
    og Albert G. Meyer i folketelling 1875 for Fredrikstad prestegjeld fra Digitalarkivet
  2. Transkripsjonen angir «Wästomberg», mens det på selve skjemaet er angitt Württemberg.

Kilder

Koordinater: 59.20126° N 10.95249° Ø