Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. feb. 2018 kl. 10:31 av Bent (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hamretangen var en husmannsplass under gårdene Nordre Hamre og Søndre Hamre i Øvre Eiker kommune. Den lå på en tange mellom Svartvik og Østerudbukta på østsiden av Eikeren. Denne tangen deles i to av Hamreelva, og plassen lå på vestsiden av elvas utløp. Det er fortsatt bebyggelse her i dag.

Eiendomsforhold

Opprinnelig må dette jordstykket ha ligget under Nordre Hamre, og det var sannsynligvis her gårdens husmannsplass lå på siste halvdel av 1700-tallet, uten at dette kan fastslås helt sikkert (se artikkelen Hamreeie.

1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b

Da Hamretangen ble utskilt som en egen eiendom sommeren 1800 og skyldsatt for 1/2 lispund, står det i skjøtet at dette var en havnehage med en plass der det sto en liten stue og en gammel ladebygning.[1] Kjøper var smeden Daniel Halvorsen, som bodde i Vestfossen. I jordkommisjonen fra 1802 står det at eiendommen «bestaaer udi en havnings braatte som eyeren benytter under Mat No 189 og intet videre». Matrikkelnummer 189 var Søndre Hamre, men Daniel Halvorsen var ikke oppført som eier av noen av brukene under denne gården. Derimot er det innført i panteregisteret at Daniel Halvorsen i juni 1803 solgte «en Fæehage med plads Hamretangen af Skyld 1/2 lispund» til Hans Tostensen, som var eier av matrikkelløpenummer 196, også kalt «Hamreenga».[2]. Hamretangen ble dermed en plass under Søndre Hamre

Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning.[3] Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800, var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.

Etter 1887: Del av Nordre Hamre (gbnr.112/1)

Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet Hamretangen, men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.

Brukere av plassen

Det fantes altså en boplass på Hamretangen omkring år 1800, og det er sannsynlig at det var denne plassen som ble brukt av de husmennene som bodde på Hamreeie på siste halvdel av 1700-tallet. Det er imidlertid vanskelig å si dette sikkert, i og med at navnet «Hamretangen» ikke brukes i kildene i denne perioden.

Mulige brukere ca.1788-1808: Abraham Jørgensen og Siri Pedersdatter

Ved folketellingen i 1801 bodde det tre husmenn under Hamre. Den ene av dem, Abraham Jørgensen, er oppført som «gaardbruger», noe som kan tyde på at han brukte jord som var matrikulert og skyldsatt. Han og kona, Siri Pedersdatter, hadde bosatt seg som husmenn under Hamre på slutten av 1780-tallet, og de bodde der til de døde - Siri i 1806 og Abraham i Abraham i 1808. Det er sannsynlig at de hele tiden brukte Hamretangen som husmenn, først under Nordre Hamre, deretter under Daniel Halvorsen og så under Søndre Hamre.

Ca.1830-1875: Otter Torstensen og Marthe Andersdatter

Det er uklart om noen bodde på Hamretangen etter at Abraham og Siri var borte, eller om plassen og havnehagen ble brukt av gårdeieren. Ved folketellingen i 1825 er det ikke oppgitt noen husmannsplass under noen av Hamregårdene. Omkring 1830 bosatte det seg imidlertid et nytt husmannspar på Hamreeie - Otter Tostensen og Marthe Andersdatter. I de fleste kildene brukes bare navnet «Hamretangen» om plassen deres, men det er nok sannsynlig at det var på Hamretangen de bodde helt fra de giftet seg i 1830.[4]

Otter Torstensen var sønn av Torsten Erichsen og Siri Olsdatter, som bodde på en av plassene under Hamres nabogård Østerud, og Otter bodde fortsatt på Østerudeie i 1825, da han ble gift for første gang og fikk en sønn, som ble døpt Tommes Ottersen.[5] Kona hans, Oline Larsdatter Hobbelstadeie, overlevde imidlertid ikke fødselen, og hun ble gravlagt samme dag som sønnen ble døpt.[6] Kort etter må Otter Torstensen ha flyttet til Hamreeie, for han bodde der da han giftet seg på nytt i 1830, med Marthe Andersdatter Brekke.[7]

Otter og Marthe fikk sju døtre og en sønn, som alle ble født på Hamreeie:

  • Anne Maria Ottersdatter, født 1831, død 2 dager gammel[8]
  • Anne Sørine Ottersdatter, født 1832, konfirmert 1847[9]
  • Anders Ottersen, født 1834, konfirmert 1849[10]
  • Berthe Maria Ottersdatter, født 1837, konfirmert 1851[11]
  • Maren Olea Ottersdatter, født 1839, konfirmert 1854[12]
  • Ole Ottersen, født 1842[13]
  • Ragnild Ottersdatter, født 1843[14]
  • Elen Dorthea Ottersdatter, født 1846[15], død i Vestfossen i 1921.
  • Martine Ottersdatter, født 1849, konfirmert 1863[16]

Otters sønn fra første ekteskap, Thomas Ottersen bodde fortsatt på Hamreeie da han giftet seg i 1848.[17] Han bosatte seg seinere på plassen Nedre Holtet under Hakavik.

Ved folketellingen i 1865 bodde Otter og Marthe på plassen sammen med begge sønnene og de to yngste døtrene. De hadde tre kuer, som var flere enn på de fleste husmannsplasser, og de sådde 1/8 tønner hvete og 4 tønner poteter.[18]

Otter Torstensen døde i 1870, 66 år gammel, mens Marthe Andersdatter ble 68 år og døde på Hamretangen i 1875.

1876-ca.1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter

Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid Ole Sørensen en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren Carl Andreasson.[19] Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, Karoline Johansdatter. De hadde fra før datteren Josefine Kristine, født 1875, og mens de bodde på Hamretangen fikk de to sønner - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel,[20] og Andreas, født i 1877.[21]</ref>

Da kontrakten gikk ut i 1881, ble den ikke fornyet, men familien bosatte seg da på en annen plass under gården Petersbråtan, og der ble Karl Andreassen boende til hand døde i 1930.

Ca.1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter

Godberg Kristian Halvorsen kom fra en plass under Østerud. Han var svoger av Otter Torstensens og Marthe Andersdatters nest yngste datter, Elen Dorthea Ottersdatter, som i 1873 hadde giftet seg med Godbergs eldre bror, Andreas Halvorsen Tørbæk. Han giftet seg med Elen Sofie Kristoffersdatter, og ved folketellingen i 1875 bodde de på Braaten under Østerud, som de antakelig hadde overtatt etter Godbergs foreldre, og de hadde da to barn. Da det tredje barnet ble født i 1878, ble Hamreeie oppgitt som bosted, men først i 1881 fikk de husmannsseddel på Hamretangen.[22] De må altså ha flyttet til Hamre noen år før dette, men bodde antakelig på en annen plass under gården de første årene. På Hamretangen fikk Godberg og Elen Sofie flere barn, og alle brukte etternavnet Tangen:

  • Anne Emilie Godbergsdatter Tangen, født 1873 på Østerudeie
  • Hans Godbergsen Tangen, født 1875 på Østerudeie, død 1958. Bosatt i Vestfossen, verksmester ved Vestfos Cellulosefabrik
  • Kristoffer Godbergsen Tangen, født 1878 på Hamreeie
  • Johan Godbergsen Tangen, født 1881 på Hamreeie, død 1923
  • Anton Tangen (1883-1897)|Anthon Godbergsen Tangen, født 1883, død 1897
  • Jenny Kristine Godbergsdatter Tangen, født 1886
  • Laura Kaspara Godbergsdatter Tangen, født 1888
  • Alida Marie Godbergsdatter Tangen, født 1890

Ved folketellingen i 1900 hadde de dessuten et pleiebarn boende hos seg som het Karl Ottinius Ingvaldsen. Han ble forsørget dels av moren og dels av fattigkassen. Han bodde fortsatt på Hamretangen hos Godberg og Elen Sofie i 1910, etter at deres egne barn hadde flyttet.

Godberg Halvorsen var oppført som husmann, tømmerhogger, jordarbeider og delvis elvearbeider ved folketellingen i 1891. I 1900 og 1910 var han dessuten landpostbud. Det er uklart hvor lenge de ble boende på Hamretangen, men Godberg Tangen bodde i Vestfossen da han døde i 1930.

Referanser

  1. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 419
  2. ↑ I matrikkelen kalles denne eiendommen også for «Hamreengen med Tangen»
  3. ↑ Panteregister III-5, fol.27: Skyldsætningsfr., hvorved denne Eiendom, som Hans Torstensen skal have solgt til Søren Olsen Hamre, er paalagt Løbeno. og Skyld som ovenanført (LN 196b af skyld 1/2 lispund tunge eller 1 skyldort 10 skilling), da den ved den nye Matricul var skyldsat fælles med de Hans Torstensen tilhørende 9 2/3 lpd Tunge af glt MN 186 Hamre under LN 196, afh 7 thgl 12 Septbr 1859. Pantebok fol.381
  4. ↑ Otter kalles for Otter Tostensen Tangen da sønnen ble døpt i 1848, og ved folketellingen i 1864 er Hamre-Tangen oppgitt som bosted
  5. ↑ Dåp 2/10-1825: Tommes, barn av hmd. Otter Tostensen Østrudeie og Oline Larsd.
  6. ↑ Begravelse 2/10-1825: Kone Oline Larsd. Østerudeie, 26
  7. ↑ Vielse 28/12-1830: Enkemand og soldat Otter Tostensen Hamreeie, 26, og Marthe Andersd. Brække, 23
  8. ↑ Begravelse 2/11-1831: Anne Maria Ottersd. Hamreeie, 2 dg
  9. ↑ Dåp 30/9-1832: Anne Sørine, født 22/8-1832, barn av Ole Tostensen Hamreeie og Marte Andersd. Konfirmert 10/10-1847
  10. ↑ Dåp 21/9-1834: Anders, født 2/8-1834, barn av Hmd. Otter Tostensen Hamre No. 194 og Marthe Andersd. Konfirmasjon 7/10-1849: Anders Ottersen Hamreeie, barn av Otter Thorstensen og Marthe Andersd. - født 2/8-1834 på Hamreeie
  11. ↑ Dåp 26/2-1837: Berthe Maria, født 15/1-1837, barn av Otter Tostensen Hamreeie og Marthe Andersd. Konfirmert 12/10-1851
  12. ↑ Dåp 22/9-1839: Maren Olea, født 4/8-1839, barn av Otter Tostensen Hamreeie og Marthe Andersd. Konfirmert 16/7-1854
  13. ↑ Dåp 14/11-1841: Ole, født 20/9-1841, barn av Otter Tostensen Tangen, Hamre 30, 191 og Marte Andersd.
  14. ↑ Dåp 4/2-1844: Ragnild, født 21/12-1843, barn av Otter Torstensen Hamreeie og Marte Andersd.
  15. ↑ Dåp 1/11-1846: Elen Dorthea, født 31/8-1846, barn av Hmd. Otter Torstensen Torbæk el. Hamreeie og Marte Andersd.
  16. ↑ Dåp 10/6-1849: Martine, født 2/5-1849, barn av Hmd. Otto Torstensen Hamreeie og Marte Andersd. Konfirmert 11/10-1863
  17. ↑ Vielse1/5-1848: Thomas Ottersen Hamreeie, 23, og Aase Marie Arnesd. Raaeneie, 27
  18. ↑ Foklketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 4, liste 28: Hamre-Tangen
  19. ↑ Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153
  20. ↑ Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881
  21. ↑ Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie
  22. ↑ Panteregister III-5, s.27: Husmandsseddel fra Ole Sørensen Hamrer til Godberg Halvorsen paa denne Plads's Jordvei med Ret til Ved i den tillgrændsende Havnehage mod aarlig Afgift 72 Kr. og Arbeidspligt, dat. 21 thl 26 Marts 1881. Pantebok fol.594



Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamretangen_(Øvre_Eiker,_LN_196b)&oldid=1015352»