Selja bispedømme
Selja bispedømme var et av landets tre opprinnelige bispedømmer, sammen med Nidaros bispedømme og Oslo bispedømme. Bispesetet var på øya Selja i Nordfjord, og ble etablert her for det vestlandske bispedømmet på grunn av Sta. Sunnivahelligdommen.
Kirken i Norge ble organisert på midten av 1000-tallet. Biskopene tok tidlig sete ved de tre stedene som ble regnet som hellige. Faste skiller mellom de tre bispesetene ble opprettet på tidlig i kong Olav Kyrres regjeringstid (1067-1093).
Den første biskopen i Selja bispedømme var Bjarnvard den saksiske fra Sachsen i dagens Tyskland.
I kong Sigurd Jorsalfares regjeringstid, rundt 1125, ble Selja bispedømme delt i to, og den sørlige delen ble Stavanger bispedømme.
I 1170 ble bispesetet flyttet til Bergen med Kristkirken som domkirke. Bispedømmet fikk navnet Bjørgvin bispedømme.
Biskoper
| År | Biskop | Merknader |
|---|---|---|
| ca. 1070–? | Bjarnvard | Misjonsbiskop på Island 1047–1067. |
| Svein | ||
| Magne O.S.B. | Nevnt som biskop 1115 og 1128. | |
| Ottar islending | Nevnt som biskop i 1135. | |
| ?–1156 | Sigurd | Nevnt som biskop i 1139. |
| 1156/57–1170 | Pål | Fordrevet ca. 1160, kong Øysteins kapellan. |
| ca. 1160–1194 | Nikolas Petersson | Flyttet bispesetet til Bjørgvin. Innsatt av kong Inge. |
Kilder
- Kolsrud, Oluf, Noregs kyrkjesoga. 1 : Millomalderen. Aschehoug, Oslo 1958, Digital versjon på Nettbiblioteket