Eker len
Eker len ble opprettet av Margrete, som i den 6. mars 1388 ga adelsmannen Bengt Nikolasson en forlening som besto av Eiker, Modum og Tverrdalene samt skipstollen og kongskjøpet ved Kobbervik. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse leidangsskatten og bøter som tegngjeld og fredkjøp. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i ubotamål.
Med opprettelsen av dette lenet, ble det etablert en helt ny administrativ enhet. Eiker hadde tidligere tilhørt Oslo-sysla, mens Kobbervik sognet til Vestfold og Modum og Tverrdalene til Opplandene. Det er blitt spekulert i om opprettelsen av lenet kan ha sammenheng med tidlig bergverksdrift eller planer om dette. Det er imidlertid mer sannsynlig at årsaken var et ønske om å økt kontroll med den voksende trelasthandelen i Drammensvassdraget.
Lensherrene 1388-1448
Lensherrene 1603-1663
Kjente lensinnehavere på Eiker 1388-1663
Lensinnehaver | År | Villkår |
---|---|---|
Bengt Nikolasson | nevnt 1388 | Pantelen: Eiker, Modum, Tverrdalene og Kobbervik |
Torgaut Bengtsson | nevnt 1442 | Pantelen: Eiker, Modum, Tverrdalene og Kobbervik |
Gaute Toraldesson Kane | nevnt 1446 og 1448 | «Sysselmann på Eiker» |
1448-1525 | ukjente lensforhold | |
1525-1603 | under Akershus slottslen | |
Lorens von Hadelen | 1603-1614 | Kvitt og fritt (regnskap over uvisst fram til 1605) |
Claus von Ahnen | 1614-1618 | Avgift for visst, regnskap over uvisst |
Hartvig Huitfeldt | 1618-1626 | Avgift for visst, regnskap over uvisst |
Ove Gedde | 1626-1640 | Avgift for visst, regnskap over uvisst |
Niels Lange | 1640-1643 | Avgift for visst, regnskap over uvisst |
Vincens Bildt | 1643-1646 | Avgift for visst, regnskap over uvisst |
Hans Lange | 1646-1648 | Avgift for visst, regnskap over uvisst |
Hannibal Sehested | 1640-1651 | Avgift for visst, regnskap over uvisst |
Willum Mechlenburg | 1652-1663 | Avgift for alt |
Kilder
- Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), sidene 87 og 108-115