Caspar Hermann von Hausmann

Caspar Hermann von Hausmann (født 10. januar 1653 i Holstein, død 9. september 1718 i Christiania) var kommanderende general i Norge og medlem av Slottsloven.

Familie

Han var sønn av amtsforvalter i Segeberg i Holstein Daniel Hausmann (d. 1670) og Margrethe Pape (omkr. 1620–omkr. 1704) - som også var mor til Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704), som altså var Hausmanns eldre halvbror. Og han ble gift med Karen Toller (1662–1742), datter av assessor og viselagmann Niels Toller d.y. og Kirsten Andersdatter Tonsberg, som døde 28. juni 1701, 64 år gammel, datter av borgermester i Tønsberg Anders Madsen (1609–1670), født i Haderslev og død i Tønsberg, byen som ga navn til hans barn, og Karen Olufsdatter Stranger (1617 Tønsberg-1698).

Datteren Karen v. Hausmann (1682-1744) ble gift i 1697 med generalmajor Frederik Christopher de Cicignon (+ 1718). Og datteren Ulrica Augusta v. Hausmann (1683–1759) ble i 1704 gift med amtmann Caspar Gottlieb Moltke (egentlig: C. GOTTLOB von M.) (1668 på Møen-1728), amtmann på Møen etc.

Datteren Margrete Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717) ble gift i 1703 med oberstltn. Godske Hans v. Brüggemann til Ulriksholm (1677-1736) (gift 2. gang med Dorothea Hedevig Krag [1702-1728]): se Krag på Jylland (slekt). I første ekteskap ble Brüggemann svigerfar til Adam Gottlob v. Moltke lensgreve til Bregentved (1710-1792) og i annet ble han svigerfar til generalmajor Hans Jacob v. Scheel til Frogner (1714-1774): se Scheel (utdypende artikkel). Datteren Helene Margrete v. H. (1687-1764) ble gift med Christian Ulrik v. Storm (+ 1727), oberst over 2. Trondhj. inf. reg.; datteren Antonette Juliane v. H. ble gift med Jørgen Frederik v. Vieregg til Ziersdorf (+ 1726); og parets sjette og yngste datter, Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), ble gift med stiftamtmann Johan Albrecht With.

Sønnen Christian Ulrik v. H. (+ 1732), oberst ved 2. Søndenfjelske Dragonreg., ble gift 1. gang i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (ikke «Reichow») (1688-1745 Lyngdal) (gift 1. gang med etatsråd etc. Christian Lerche og 2. gang med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe), datter av oberst og konferanseråd Georg Ernst v. Reichau til Binnitze (~ 2° i 1699 med Sophie Eleonore v. Knuth) og 1. hustru Sophie Amalie komtesse Holck. Den yngste sønnen Frederik Ferdinand Hausmann ble født i 1693. Han døde som generalløytnant i Christiania i 1757 etter å ha levet i barnløst ekteskap fra 1721 med Hedvig Catharina Werenskiold (1702-1749).

Virke

Hausmann var offiser fra 1675 til 1716, fra 1711 med generalløytnants grad. Han var medlem av Krigskassedeputasjonen fra 1710 til 1712, og kommanderende general i Norge fra 1712 til 1716. Fra 1711 til 1716 var han kommitert til Slottsloven på Akershus som militær representant.

Han drev også betydelig forretninger i Christiania, for det meste ved hjelp av sin kones store formue. I 1697 etablerte han Eidsfoss jernverk. I 1703 fikk han monopol på stålimport og opprettelse av stålverker, for en periode på tolv år. Han var også medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til kong Frederik IV. I 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren.

Han eide den store Bingen lense i Glomma i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære 60 400 bord på sine privilegerte sager, og det var bare fire andre som hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte trelasten på egne skip og importerte salt, vin og brennevin.

Hausmann forskutterte for innkjøp av orgel i Vår Frelsers kirke, og han skjenket gaver til kirken. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.

Gjennom sin ektefelle arvet han den gamle bispegården (nå Oslo ladegård) i Gamlebyen. Ekteparet bodde regelmessig her, førte et stsort hus og drev hagebruk. Gjennom sitt tilhold på ladegården fikk han også kontroll over mer jord i Gamlebyen.

Han ble ridder av Dannebrogen i 1709 og geheimeråd i 1716.

Litteratur

• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 190.
• H.J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (1888), stor vedlagt stamtavle.