Storgata (Hokksund)
Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter.
Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husteregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.
I nord fortsetter Storgata nordover i Sundgata, som var den gamle hovedveien mot Drammen og vestover mot tettbebyggelsen i Dynge. Fra Hokksund bru ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i Stryken i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen. Dette var administrativt sentrum i Eiker kommune, og fra kommunedelingen i 1885 i Øvre Eiker kommune. Her lå kommunehuset Tingstua, og lensmannen i Eiker (seinere Haug lensmannsdistrikt) bodde her. Det var poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier og håndverkerbedrifter og etter hvert forsamlingslokaler.
Etter at jernbanen kom i 1866 og Hokksund stasjon ble anlagt på motsatt side av Drammenselva, overtok gradvis Stasjonsgata som Hokksunds hovedgate. På slutten av 1930-tallet ble hovedveien lagt opp med en ny trasé opp Lerbergbakken, slik at Storgata ikke lenger var en del av hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Drammen. Det var imidlertid fortsatt mange forretninger her, og både Sanden Hotell og «Arbeider'n» - som også var kinolokale - bidro til at Storgata og det som etter hvert fikk navnet «Gamle-Hokksund» fortsatt hadde en sentral plass i lokalsamfunnet.
I dag (2019) er Coop Marked Hokksund (tidligere Hokksund Samvirkelag) den eneste forretningen som er tilbake i Storgata, men både Tingstua og «Arbeider'n» brukes til kulturelle formål. Mye av den gamle bebyggelsen langs gata er bevart, og Øvre Eiker kommune har utpekt området som et verneverdig kulturmiljø i sin kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (vedtatt 2017).
Liste over eiendommer med adresse Storgata
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Ukjent | Sanden Hotell: Hus no.11 i Haugsund (Garveriet) og Hus no.12 i Haugsund | Eiendommen tilhørte fra 1877 Severin Braathen, som drev garveri her. Solgt i 1933 til Olaf Sanden, som startet Sanden Hotell. | ||||||
2-4 | Ukjent | Coop Marked Hokksund (Hokksund Samvirkelag): Hus no.17A i Haugsund (Skysstasjonen) | Tidligere skysstasjon med landhandel, vertshus og forsamlingslokale (Ødegaardssalen. Kjøpt av Haugsund kooperative Handelslag i 1907. | ||||||
3 | Ukjent | Hus no.13 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte Nils Larsen fra 1852 og sønnen Martinius Larsen fra 1891. | ||||||
5 | Ukjent | Hus no.14 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte Lars Nilsen fra 1852 og deretter broren Christopher Nilsen fra 1856. | ||||||
6-8-10 | Revet | Parkeringsplass for Coop Marked Hokksund. | Tidligere del av bygningskomplekset Hus no.17 i HaugsundDenne delen av eiendommen ble frasolgt i 1913 og etter flere eierskifter kjøpt av Konrad G. Steen. Bygningene ble etter dette kalt for Steen-gården, som seinere brant og ble ikke gjenoppbygd. | ||||||
7 | Ukjent | Hus no.15 i Haugsund | Tilhørte Øvre Ekers alminnelige fattigvæsen. | Fil:Hus no 15 i Hokksund (be-2008-07-30-2691-web30) | |||||
9 | Ukjent | Hus no.16 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte Ole Gulbrandsen, solgt til Christian Ellefsen i 1858. | ||||||
11 | Ukjent | Storgata 11 i Hokksund | Bolighus. | ||||||
12-14-16 | Revet | Ny tverrgate mellom Storgata og Plassen | Tidligere del av bygningskomplekset Hus no.17 i Haugsund. Denne delen av eiendommen ble frasolgt i 1898 som Hus no.17B i Haugsund og kjøpt av baker Harald Arvid Moe. Egers Kornmagasin, som sto på eiendommen, er flyttet til Bragernesåsen friluftsmuseum i Drammen, mens de øvrige bygningene er revet. | ||||||
13 | Ukjent | Hus no.18 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte Nils Hansen Braathen til 1841 og deretter sønnen Peter N. Braathen. Solgt i 1874 til Olaus Thorstenssen og hans søsken. | ||||||
15 | Ukjent | Hus no.21 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte Peder Olsen Sand til 1855, deretter Johan Martinsen og fra 1871 dennes datter, Andrea Larsdatter. | [[]] | |||||
17 | Ukjent | Hus no.22 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte Erik Hansen Østerud til 1849, deretter Lars Andersen og fra 1903 dennes sønn, Martin Fredriksen. | ||||||
18 | Ukjent | Hus no.19 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte maler Peter Nilsen til 1852, deretter Ole Johnsen Skjolden og fra 1871 Gustaf Andersen «Svenske». | ||||||
19-21 | Ukjent | Storgata 19-21 | Bolighus. Ligger på samme eiendom som Hus no.22 i Haugsund. | ||||||
20 | Ukjent | Hus no.24 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte landhandler Jon Fermann til 1895 og deretter maler Narve Andersen. | ||||||
22 | Storgata 22 eksisterer ikke. | ||||||||
23-25-27-29-31-33 | Ukjent | Hus no.26 i Haugsund (Slakter Skar) | Leiligheter og forretningslokaler bygd på 1980-tallet. Her lå tidligere en bygning som fra 1876 tilhørte Anne Dorthea Fagerholt, og deretter fra 1876 Jens Pedersen Skar. | ||||||
24 | Ukjent | Hus no.23 i Haugsund | Bolighus. Det tilhørte handelsmann A. Olsen, fra 1853 Ole Røren og deretter skomaker Torger Kittelsen. Hans sønner, Olaf og Anton Torgerssønner, var eiere fra 1891 til 1906, da eiendommen ble kjøpt av skomaker Andreas Nilsen. | ||||||
26 | Storgata 26 eksisterer ikke. | ||||||||
28-30-32 | Ukjent | Hus no.25 i Haugsund | Bolighus. Det tilhørte Lars Rasmussen og Karine Andersdatter, og fra 1852 deres sønn, Rasmus Larsen. | ||||||
34 | Storgata 34 eksisterer ikke. | ||||||||
35 | Storgata 35 eksisterer ikke. | ||||||||
36-38-40 | Storgata 36, 38 og 40 eksisterer ikke. | ||||||||
37-41 | Ukjent | Hus no.29 i Haugsund | Tidligere bakeri og landhandel. Det tilhørte baker Johan Martin Gulbrandsen fra 1863, seinere baker Andreas Hansen og fra 1893 dennes sønn Andreas Andersen. Familien Andersen hadde seinere dagligvareforretning her gjennom flere generasjoner. | ||||||
42 | Ukjent | Hus no.27 i Haugsund | Bolighus. Det tilhørte enken Ingeborg Andersdatter, fra 1849 hennes sønn, Christian Jørgensen, og deretter hans enke, Maren Olsdatter. | ||||||
43-45 | 1840, ombygd 1895 | Tingstua | Tingstua (Hus no.32 i Haugsund) | Bygd som rettslokale og kommunehus etter innføringen av kommunalt selvstyre i 1838. Fra 1916 brukt som kommunale kontorer og seinere til diverse kulturelle formål. Kjøpt av Sparebanken Øst i 2018 og omgjort til bankmuseum. | |||||
44 | Ukjent | Hus no.28 i Haugsund | Bolighus. Det tilhørte Gulbrand Andresen Lilleaas og fra 1876 sadelmaker Hans Larsen. | ||||||
46 | Revet | Her lå tidligere Hus no.30 og Hus no.31 i Haugsund. Begge er fjernet for å gi plass til tverrgate mellom Storgata og Plassen. | |||||||
47-49-51 | Ukjent | Hus no.33 i Haugsund | Forretningsgård. Den tilhørte Charlotte Lemming og ble solgt til kjøpmann Jon Fermann i 1854. I 1896 ble forretningen overtatt av Olaus Fjerdingstad, og den ble seinere drevet av Halvor Tollefsen Kirkebøen og deretter sønnen, [Per Kirkebøen]]. | ||||||
48 | 1938 | Arbeider'n (Hus no.34 i Haugsund) | Forsamlingslokale og kino. Bygd av Haugsund Arbeiderforening, som ble eier av eiendommen i 1897. «Gamle Arbeider'n» brant i 1938, og den nåværende bygningen ble oppført. Øvre Eiker kommune overtok som eier i 1986. | ||||||
52 | Eksisterer ikke | Her lå tidligere Hus no.35, som er fjernet for å gi plass til Arbeidergata, og Hus no.37, som i dag har adressen Arbeidergata 1 | |||||||
53 | Ukjent | Hus no.36 i Haugsund | Bolighus. Eiendommen tilhørte Amund Amundsen og fra 1848 dennes sønn. Christoffer Amundsen. Fra 1870 var Julius Olsen Skjolden eier og fra 1897 sønnen Petter O. Skjolden. | ||||||
54-56 | Ukjent | Storgata 54-56 | Bolighus. Eiendommen er utskilt fra Hus no.39 i Haugsund | ||||||
57 | Ukjent | Hus no.38 i Haugsund | Tidligere bakeri og kafeteria. Tilhørte farver Knut Kittelsen Næss, solgt til kontorist Johannes Olsen i 1855. Eier fra 1903 var Anders Olsen Milesten. Seinere drev familien Kruke bakeri og kafeteria her. | ||||||
58 | Ukjent | Hus no.39 i Haugsund | Tidligere skysstasjon. Tilhørte Erik Hansen Østerud fra 1860, seinere enken Ingeborg Marie Østerud og fra 1874 Olaf Gulbrandsen Østerud. | ||||||
59 | Ukjent | Hus no.42B i Haugsund | Bolighus. Opprinnelig var dette en del av eiendommen Hus no.42 i Haugsund, men denne tomta ble utskilt i 1903 og solgt til garver Johan H. Bruun. Kjøpt av Nils Skar i 1907. | ||||||
60 | Storgata 60 eksisterer ikke. | ||||||||
61 | Ukjent | Hus no.42A i Haugsund (Madsengården) | Tidligere forretningsgård og garveri. Tilhørte garver Peter Nilsen Braathen fra 1841, men garveriet ble flyttet etter en brann på 1870-tallet. Hovedbygningen ble leid av kjøpmann Amund Madsen, som overtok som eier i 1903. | ||||||
62 | Ukjent | Hus no.43 i Haugsund (Barnesykehuset) | Tidligere landhandel og lensmannsgård. Eiere var landhandler Hans Jacob Braun fra 1823, landhandler Johannesen fra 1854, grosserer Peter Wenneberg fra 1867 og inkassator Hans Ihlen fra 1873. Kjøpt av lensmann Hans Andersen i 1890, deretter av lensmann Ingolf Olsen i 1899. | ||||||
63 | Storgata 63 eksisterer ikke. | ||||||||
64 | Ukjent | Hus no.44 i Haugsund (Hougsunds Skolehus) | Buskerud amtsykehus lå på denne eiendommen omkring år 1800. Seinere eiere var lærer Michael Fagerholt og fra 1828 Ekers Skolecasse. Seinere lå Haugsund folkeskole her fram til 1889. Seinere eiere var lensmennene Hans Andersen og Ingolf Olsen. Etter andre verdenskrig lå Øvre Eiker lensmannskontor her i en periode. | Fil:Hus no 44 i Hokksund (be-2008-07-30-2645-web30).jpg | |||||
65 | Ukjent | Rauvik | Bolighus. Eiendommen var ubebygd og hadde ikke eget nummer i husregisteret, men tilhørte Hus no.43 i Haugsund. Eiendommen ble utskilt og kjøpt av lensmann Andreas Dynge i 1946 og antakelig bebygd etter dette. | ||||||
66 | Eksisterer ikke | Mellom Storgata 64 og Storgata 68 starter Sundgata. Eiendommene som ligger her har adresse Sundgata 2 (Hokksund Menighetshus) og Sundgata 1. | |||||||
67 | Eksisterer ikke | Her var det gamle Sundstedet. Området er fortsatt ubebygd og kalles «Sundstøtråkka». | |||||||
68 | Ukjent | Hus no.61 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte enken Anne Kirstine Nilsdatter og fra 1870 hennes svigersønn, Hans Jørgen Andersen. Deretter var Anders Larsen eier fra 1878, Rasmus Pedersen fra 1887 og Hans Paulsen Skajem fra 1891. Peder Rasmussen var igjen eier fra 1904. | ||||||
69 | Ukjent | Hus no.59 i Haugsund (Nedre Helgesgården) | Bolighus. Bygningen som sto her tidligere tilhørte Kirsti Pedersdatter Ek, som solgte til landhandler Bernt Christian Helgesen i 1848. Kjøpt på auksjon av Nils TH. Fossum og Christian Johnsen i 1898. Eier fra 1904 var sliperimester Nils Heireth. | ||||||
70 | Ukjent | Hus no.63 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte Halvor Eriksen og fra 1874 hans sønn, Carl Edvardt Halvorsen. | ||||||
71 | Ukjent | Hus no.62 i Haugsund | Bolighus. Tilhørte sundmann Jacob Andersen. Eier fra 1887 var Karl Halvorsen og fra 1906 dennes sønn, Erik Halvorsen. | ||||||
72-78 | Ukjent | Hus no.65 i Haugsund (Braathengården) | Tidligere lensmannsgård og bolighus. De har tilhørt blant andre lensmann Jens Gram og sorenskriverfullmektig Mons Lie og var dikterens Jonas Lies barndomshjem. Eier fra 1835 var farver Hans Nilsen Braathen, deretter hans datter Thea Braathen og fra 1929 Christian Ihlen. Den gamle bygningen brant i 2011 og har blitt gjenreist som kopi. | 73 | Ukjent | Hus no.64 i Haugsund | Tilhørte eierne av Hus no.65 fram til 1960, da eiendommen ble solgt til John Anders Blegeberg. | ||
75 | Ukjent | Hus no.66 i Haugsund (Falchegården) | Garveri, seinere landhandel og poståpneri. Tilhørte Ole Rasmussen, som solgte til garvermester Thomas Bagge Falch i 1830. Landhandler J.K. Bølgen var eier fra 1906. | Fil:Falchegården - Hus no 66 i Hokksund (be-2008-07-30-2575-web30).jpg | |||||
77 | Eksisterer ikke | ||||||||
79-81 | Ukjent | Hus no.67 i Haugsund (Ødegaardstykket) | Tidligere småbruk under Søndre Hobbelstad, som ble forpaktet av trelasthandler Kittil N. Ødegaard. | ||||||
80 | Eksiterer ikke | ||||||||
82 | Ukjent | Hus no.68 i Haugsund | Tilhørte bankfullmektig H.P.Bjerk, som i 1853 solgte til Thomas Bagge Falch. Eiendommen tilhørte deretter i lang tid eierne av Hus no.66. | ||||||
83 | Ukjent | Bjørke | Utskilt fra Søndre Hobbelstad i 1948 og solgt til Emil Johannessen. Antakelig bebygd etter dette. | ||||||
85 | Ukjent | Solstad | Utskilt fra Søndre Hobbelstad i 1950 og solgt til Bjarne Johannessen. Antakelig bebygd etter dette. |
Billedgalleri
Referanser
Kilder
- Bjarnar, Ove: «Elvekulturen». Eikers Historie, bind 3, 453s. Utg.1994
- Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie.' Utg. 2015/2016.
- Bakken, Hans: Gamle Hokksund og Dynge. Utg.2004. Om Hokksund
- Bakken, Hans: Gamle Hokksund og Dynge. Utg.2005. Om Hokksund
Storgata (Hokksund) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |