Theodor Larsen (1841–1892)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Theodor Larsen var Norges siste skarpretter. Han var laboratorieassistent ved Rikshospitalet, med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsene etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.[1][2] Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania.[3]
Yrkesliv
Larsen ble ansatt som Norges skarpretter i 1868, etter at Samson Isberg sluttet i 1864[4]. I årene mellom hadde det ikke vært behov for noen skarpretter, og embetet hadde derfor stått ubesatt.
Henrettelsene han utførte var:
| Henrettet | Dato | Forbrytelse | Offer | Motiv | Rettersted |
|---|---|---|---|---|---|
| Olaves Andersson | 17. juli 1868 | Rovmord | Margrete Vestvollen | Ran | Lillestrøm, Skedsmo |
| Jakob Alexander Jakobsen Wallin | 25. januar 1876 | Mord | Erik Hammer | Hevn | Bergen |
| Sofie Johannesdotter | 18. februar 1876 | Giftmord | 3 personer | Krangel, hat og tyveri | Halden, Østfold |
| Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen | 25. februar 1876 | Rovmord | Even Dæhlin | Ran | Løten, Hedmark |
Kilder
- ↑ Christopher John Harris (Desember 2001). En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden. Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen. Besøkt 08. hanuar 2008.
- ↑ Straffemåter. Den siste henrettelse i Skedsmo. Vardeåsen Storvel. Besøkt 08. hanuar 2008.
- ↑ Carsten Berg Høgenhoff (Mars 1999). Slekten Sommer fra Nes på Romerike. Carsten Berg Høgenhoff og Steinar Winnem. Besøkt 08. hanuar 2008.
- ↑ Erik Oluf Melvold. Temahefte 4: Priess og Simonsen. Prosjekt "Oslo-patriot". Besøkt 08. hanuar 2008.