Leksikon:Prokurator

Prokurator, det er på 1600- og 1700-tallet vanlig betegnelse på sakfører, det vil si en som har offentlig bemyndigelse til å opptre som fullmektig for en part under rettssaker. Prokuratorvesenet ble innført i Norge på 1600-tallet, og først i de større byene. De første landsomfattende lovbestemmelsene om prokurator (C.5. no. lov 1–9–7- 16) regner da også prokuratorvesenet som et rent byfenomen. Loven sier endog at på landsbygda skulle det være forbudt å bruke prokurator (1–9–15).

I byene fikk magistraten rett til å utnevne prokurator. Foruten byens prokurator ble det etter en tid også beskikket prokurator ved de nye ankedomstolene, overhoffretten og høyesterett (s.d.). For å prosedere ved disse domstolene ble det krevd kongelig bevilling.

Allerede i begynnelsen av 1700-tallet ble det tillatt å bruke prokurator på landsbygda, og ved forordn. av 19. august 1735 ble det bestemt at prokurator der skulle oppnevnes av amtmannen. I løpet av 1700-tallet ble det således mer og mer alminnelig med prokurator både ved over- og underrettene i Norge. Ved forordn. 10. februar 1736 ble det krevd juridisk embetseksamen for å kunne virke som prokurator, og ved plakat av 4. september 1810 ble det bestemt at alle prokurator måtte ha kongelig bestalling.

Som yrkesgruppe hadde prokurator den første tiden ikke bare godt ord på seg. De benyttet seg ofte av lovtrekkeri og mer eller mindre hederlige midler. Selve prokuratorbetegnelsen kunne derfor bli brukt i nedsettende betydning, eller prokurator kunne bli tillagt infamerende betegnelser som tingstut og lignende. Men i løpet av 1700-tallet endret dette seg, og ved utgangen av foreningstiden var prokurator en aktet yrkesgruppe med forholdsvis høy sosial prestisje. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.