Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård. Ludvig Olsen-Breilid (1869-1950) skreiv i 1939 en historikk om garden sin, Breili i Nordlia (Østre Toten kommune). Breilid var skrivefør og historieinteressert. Han forfatta på samme tid historien om nabogarden Askjum og et avsnitt i Totens bygdebok.

Breilids tekst er gjengitt på lokalhistoriewiki.no med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, Ludvig Olsens etterkommer. Historikken er avskrevet av Evy Valdresstuen og korrekturlest av Trond Nygård (2010). For å lette lesinga er det satt inn overskrifter, men ellers er teksten i samsvar med originalen fra 1939.


Innledning

"Blandt de ca. 2500 stadier-gårder vi har i Norge er Breilid en av disse. Stadier-gårdene opstod i det åttende århundre og utover i vikingtiden. At Breilid hører med til “stadier-tiden” tyder også skyldmarken på, da gårdens skyld er 18,77 sk. mrk.

Gården Breilid ligger i Nordlia, anneks til Østre Toten i Opland fylke. Den gjennomskjæres av riksveien Oslo-Gjøvik, 135 km fra Oslo og 7 km. fra Gjøvik. Eiendommen strekker sig med en 1025 meter lang strandlinje op fra Mjøsa (124 m. over havet) og ender i en trekant ved Nordliens kapel (225 m.o.h).

Husene

Riksveien som gjennomskjærer gården på langs, ligger ved husene på 185 m.o.h. - På nedsiden av veien ligger først et lite hønsehus til ca. 100 høns som er oppført i 1932 langs veien. Hovedbygningen ligger ved den ene tverenden op til veien og har retning mot nord. Kjelderen under halvparten av huset består av 3 rum. Første etasje inneholder 7 rum. Annen etasje har 9 rum. - I vinkel med hovedbygningen ligger vilkårsbygningen. Den er oppført i 1904. Kjelderen har 4 rum. Første etasje har 5 rum og 2. etasje har 4 rum. - I vinkel med denne igjen, altså i retning nord/syd og mot veien, blev så i 1928 satt op et litet uthus med vedskjul og avtrede.

På øversiden av veien står uthusene. Mot vest står gammel låven med fjøs og stall, som er satt op i 1805 med retning nord/syd. Den nordre tverrenden ligger op til veien. - I vinkel med denne blev i 1887 opført treskelåve og vognskjul i retning øst/vest. I vinkel med denne står så det gamle stabburet fra 1779 som blev flyttet fra nedsiden av veien i 1923.

Jordsmonn og arealer

Jordsmonnet er sandblandet muldjord med leirholdig undergrunn, typisk morenejord med meget rullestein. I den høiest liggende del av eiendommen begynner silurjorden med underliggende kalkfjeld aa prege jordsmonnet.

Høsten 1927 blev optatt følgende arealfortegnelser for Breilid:

  • Dyrket mark: 274,00 da ( +16 )
  • Udyrket mark: 17,81 “
  • Havn: 138,30 “
  • Hage: 6,62 “
  • Skau: 144,54 “
  • Veier og grøfter: 12,70 “
  • Gårdsplass: 3,83 “
  • Strand: 20,01 “
  • Breilidroa: 8,00 “
  • 625,78 da. (691,78 da.) S.E. & O.


Eldre historie

Pålidelige opptegnelser fra den eldste tid har man dessverre ikke kunnet oppspore. Det er kanskje ikke så rart, for gården har en oppdelt historie ved at der er flere fremmede familier som har eiet gården gjennom tiderne, og som slektsgård ikke har de tradisjoner som man kunde ønsket.

Imidlertid er det ikke bare gårdsnavnet og skyldmarken som forteller at gården er av gammel dato, men her er også gjort fund som tyder på gammel historie. Her er fundet mange røiskast fra reitebruk i hakkebøndetiden. De har vært spredt rundt hele eiendommen. I dag er det igjen bare et tydelig sådant, en lap på ca. 8 ruter. - Ved graving finner man ofte koksten, særlig i nærheten av husene som ligger centralt midt i eiendommen. Store flate steinheller er også fundet på tunet. De har ligget i firkant som grunnmur til hus. Hellefundene blev særlig gjort under omlegningen av riksveien over gårdsplassen i 1923. I 1908 fant man også en skafthuløks om hvilken universitetets Oldsaksamling skriver:

'Skafthuløks, nærmest av typen R. 28 x). Øksen synes opprinnelig å ha vært pent og regelmessig formet, men hele overflaten er nu sterkt forvitret, visstnok som følge av at øksen har ligget i vann. Lengde 15,2 cm, bredde over eggen 3,7 cm. Fundet sommeren 1908 på Breilid, Østre Toten, Opland (Gr. n. 121, br. nr. 1) Hoff. Oppbevares i Toten Museum (Rygh: Norske Oldsaker frg. 28).'

1578 er det første årstallet som kjendes for Breilids vedkommende. Jens Raabe skriver i sin bok “En storbygd” ubetydelig om gården Brellydt mens Rygh i sin bok “Norske gårdsnavn” skriver navnet i 1578 for Brellijdt. 1594 er neste årstall som kjendes. Det er prosten Blom som i “Vardals beskrivelse” forteller om biskop Jens Nilssøns visitat reise i 1594. Biskoppen reiste fra Hallingstad i Østre Toten forbi Groseth som lå 5 a 6 pileskudd vest for veien og forbi den Gård Breli ned til Mjøsa, hvor det gamle sundsted Breilistøa (nåværende Strand) var. Der finnes fremdeles merker efter denne gamle plass og efter veien som førte derned. I 1595 blev gårdens navn ifølge Rygh skrevet for Breidliid.

I 1651 blev navnet skrevet for Breelj og hørte med til de 53 odelseseiendommer som kjentes. I 1661 foreligger et fullstendig odelmanntalls register for Thodten prestegjeld.

I Nordlia nevnes her: Gubjør Breelij - Onden Kolbjørnrud, Bersvend Foss - Anders Breelij - Olle Glemmestad.

Av ovenstående odelsmanntall leser man at det må være to bærere av Breilid navnet.

Niels Hansen og Hans Nielsen

I 1750 skrives ifølge Rygh, gården for Brei - og forklarer samtidig at Breidalid er oldnorsk og betyr den brede li, - hvilket passer ganske godt efter beliggenheten med den flotte utsikt.

I 1750 vites hovedbygningen allerede å være opført.

Breilid har ifølge pantegjeldsregisteret for Toten sorenskriveri i 1773 nr. 120 og har 15 lisp. Tunge og 1 k.skind i skyld og må da være bare en gård.

Ifølge nevnte pantegjeldsregister er eieren før 1773 herr Niels Paulsen som ved tinglest skjøte, av 10/3-1773 selger gårder til sin sønn Hans Nielsen for 550 spdlr.

Fra denne tid er Niels Paulsdatter Breilid gift til Vestre Mustad i Vardal og en datter til Berg i Vardal og en til Sogstad i Biri.

Hans Nielsen overtok så farsgården i 1773. Denne blev gift med Else Olsdatter Teterud, Vestre Toten (som nu tilhører Eina), efter å ha fått kongelig bevilling den 5/4-1778.

Det later til at Hans Nielsen har vært en driftig kar. Allerede i året 1779 begynte han å bygge. Han opførte i dette året et stabbur bak de store lønnene på tunet, omtrent der hvor det lille uthus står i dag, og parallelt med veien.

Staburet er bygget av grovt tømmer i 2 etasjer og har av de gamle “hesthugu hugne” nav, tilsvarende nav sees på Maihaugen.

Der er to tunge lave dører belagt med riflede bor i firkantet mønster og har svære låser som først blev utskiftet i 1927. Over den ene døren står fremdeles initialens H. N. I. B. - og over den annen dør årstallet 1779 innhugget.

Prost Blom nevner en gang i “Vardals beskrivelse” (side 55) at i 1782 hadde nogen dragoner støtt på noen store høiless hviss kjørere endog de kommanderende underoffiserer hadde formastet sig til å pryle. General Zeppelin forbød strengt å gjøre opmerksom derpå ved kirkegården og truet med streng straff.

Hans Nielsen ominredet hovedbygningen i 1788. Han setter nu op en stor peis med bakerovn. Peisestøtten bærer initialene H. N. I. B. og 1788 innprikket på metallstangen. Denne blev i 1861 nedrevet av Peter Olsen.

Grunden til at Hans Nielsen giftet sig i 1778 med Else Olsdatter Teterud, kan kanskje tilskrives at det fra tidligere år hørte til Breilid en tinglest klausul fra Eina, om å levere Røie på Breilid, at det altså var den friske leveransen som var årsaken til bekjentskapet.

Både Teterud og Breilid var gjestgivergårder på denne tid, dette fremgår av boken: “Fra dragontiden” ved oberst I. Gullowsen. Obersten forteller på side 74 om et mord ved Nordre Totenske kompani i 1791. Det er en rekrutt som har drept sin fruktsommelige kjæreste på Hedmarken. Vedkommende morder blev dømt til døden. Dette ber regimentchefen må publiseres på Breilid gjestgivergård.

Hans og Else Hansens sønn er dragon Niels Hansen og får skjøtet på gården Breilid i 1802 den 18/12 efter at faren har vært gårdbruker i ca. 30 år.

Om Niels Hansen vet vi bare at han den 1 /4-1803 blev gift med en pike fra en av nabogårdene. Hun het Elene Thomasdatter Glemmestad. Efter to år selger så Niels Hansen gården. Grunden til dette raske salg vites ikke. Heller ikke hvor disse mennesker er havnet senere. Med Niels Hansen forsvinner et hvert spor av denne gamle Breilid famile.

Fogdegard

Niels Hansen selger nu Breilid og overdrar gården ved skjøte tinglest den 17/6-1804 til fogden Børge Johan Schultz. (Schultz skal i 1802 ha eiet den gamle museumsgård Steinberg i V. Toten, som ved odelssøksmål blev fratatt ham av amtmann Weidemann, som muligens var Schultz’s svigerfar). Herved kommer gården i en livligere periode.

Schultz

Det vites ikke med bestemthet hvor Schultz var fra. Det blev sagt han kom til Toten fra Grønland. Mulig er han en slektning av sorenskriver Johan Chr. Schultz, som ved skjøte av 25/8-1777 blev overdratt gården Søndre Opsahl i Elverum. I Elverumsboken står skrevet om sorenskriver Schultz at han var flink jordbruker og næret interesse herfor. Ved sin død i 1795 efterlot han sig enken Kristian Colbjørnsen og 9 umyndige barn.

Fogden Schultz var født i ca. 1764 og blev gift med Martinette Christine f. Lundh. Fru fogd Schultz skulde imidlertid være en søster av professor Lundh i daværende Kristiania. Denne professor Lundh skal være den samme som først i 1800 årene var med i en kongelig kommisjon for mulig anlegg av by eller kjøpestad ved Mjøsa. Professoren var en flink kunstdreier han laget således en flott snuseske som han forærte svoger fogden. Denne eske har vært opbevart efter fogd Schultz i husværet Børrehaug (antagelig oprindelig benevnt Børge haug efter fogdens fornavn Børge). Det annet husvær Smedstuen blev fogd Schultz tid kalt for Christinelund (antagelig efter fruen Marthine Christine).

Fogd Schultz var foruten en bra gårdbruker også en stor eiendomsbesidder. Han hadde således også begge Kalrustadgårdene (naboer nu) og Eriksrud seter i V. Toten.

Fogden var en big man, rent materielt sett. Det var sagt han var tykk som en tønne og at storeteren var god for en lammeskrått i et mål; idet hele tatt en gourmet som førte stort hus. Østersskall er fundet rundt om på åkerne, selv i dag kan vi finne halvmorkne sådanne.

Som nevnt var fogden en bra jordbruker. Han la flere store brede grøfter som fyltes med stor og små sten. Han dyrket også forholdsvis meget jord. Han la store stengjerder efter øvre jordet mot veien og mot skauen, og flere store røiser har ligget midt i jordene. Størsteparten av denne mengde stein er kjørt bort av den nuværende gårdbruker Ludvig Olsen Breilid.

Straks efter overtagelsen av Breilid i 1804 har fogden begynt å bygge nytt fjøs, grisehus og stall og årtallet 1805 står innhugget over en av dørene.

Fjøset blev bygget op på aspeflåter, store aspestokker lagt kant i kant under grundmuren. Undergrunden på nedsiden har vært fin sand – kviksand.

Om bygningen av fjøset fortelles at fogden tilsa gårdbrukerne fra nabolaget til å kjøre sten fra Kalrustadberget og fra Askimberget. Her kan man i dag se at der har vært steinbrudd.

Huset blev muret op med godt en meter brede murer, 35,4 m. lang, 12 m. bredt. Vindusåpningene var pent buet, likedan døråpningene.

Nær veien var stalden med 12 spiltaug og en stor binge. Spiltaugene målte 1,17 meter x 1,58 m. I spiltauggulvet var det lagt treknup. Der var bolk mellom hestene og der stod en dreiet stolpe ved krybben og en bakerst i bolken. Den var 2,29 m. lang. Hestene stod med hodene mot veggen med gang mellom rekkene. Foringen foregikk fra låven over hvorfra man stappet høiet ned i almindelige hekker.

I den øvre ende av huset var det en tilsvarende fremmed stall til 14 hester.

Mellem disse 2 stallene er fjøset med plass til 22 voksne, 6 ungdyr og en binge. Også her er anvendt de dreiede furustolper.

Gjødselen blev trillet ut og lagt under åpen himmel på baksiden. Først i 1905 fikk man op et gjødselhus.

Det er også sagt at fogd Schultz tømmeret op kontorbygningen på øver siden av veien. (Hvor nuværende stabur står). Der var kjelder under nedre halvdel. I 1. etasje var en stor drengestue med åpen peis. Der var gang midt i bygningen med dobbelte dører. Innenfor gangen var et kammers og i øvre enden var et større værelse som var avdelt med enkelt borvegg. Annen etasje hadde samme indeling. Få taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger.

I denne bygningen hadde fogden og hans kontorfolk kontor. Gårdens tjenere og kontorfolk bodde også her.

Fogden Schultz er altså en bygger, spekulant i et eiendomshandel, gourment og dermed en stor pengeforbruker. Det er derfor mulig han har vært i vanskligheter når han overdrar gården med skjøte av 3/5-1811 tinglest 21/6-1811 av fogd Schultz til Hans Glemmestad. Hans Glemmestad’ s formynder med slekt ved skjøte av 3/5-1811 tinglest 21/6-1811 overdrar så atter gården tilbake til fogd Schultz.

Enn videre bygget fogden på staburet 8 – 9 kvarv, og han panelte hele staburet. Han anla fiskedam. Også den store haven nedenfor hovedbygningen har han anlagt. Denne haven var på 8 – 10 da og omgitt av store stengjerder mot nord, øst og syd. Stengjerdet var lagt op på store stengrøfter. I haven var det lagt leirstamede ganger. Rundt haven var det plantet lønn og ask. Av disse står igjen bare 2 lønner. Schultz satte op et lysthus og plantet videre frukttrær og blomster. Det skal ha vært en meget pen have.

Fogd Schultz og frue hadde ingen barn i sitt ekteskap. Men historien siger at fogden hadde et lite eventyr med sin tjenestepike, Maren Nielsdatter (fra Brager i V. Toten). Denne Maren blev 19 år gammel gift med den 35 år gamle Hans Paulsen den 19/10-1821. Disse to flyttet til Børrehaug. De fikk barn. Den eldste het Paul og har vært en underlig høittravende skrue. Når Paul var beruset sa han alltid at han var fogdens sønn. Paul blev en flink smed. Særlig var han flink som knivsmed. Fikk således av en offiser bestilling på jaktdolk til foræring til kronprinsen. Senere Karl den 15. Dolken skulde ha kostet 5 spd.

Fogden blev en svak mann på sine eldre dager. Muligens skyldes det hans tiltagende fedme. Men det er også sakt at siden fogden blev skremt oppe på askejordet av husmannen Elling har han ikke vært frisk.

I senere år kom fogden i kassemangel med vanskeligheter og døde den 9/8-1826, 62 år gammel.

Hans to blev neppe ordnet før i 1832 da Breilid ved auksjonsskjøte blev overdratt til fogd Friis. I mellomtiden fra 1826 – 1832 drives antagelig gården av gårdens 4 husmenn for boets regning. Her var i allfald 4 husvær på denne tid. Om fogdvirksomheten i mellomtiden vites intet. – Imidlertid blev ikke sølvskatten som Schultz skulde ha indradd blitt ordnet før flere år efter hans død. Sølvskatten var tvangsinskudd til grundfond til Norges Bank.

Fru Christine Schultz døde på Kvam ved Fauchald 18/12-1836, 75 år gammel.

Det finnes ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på Toten museet, siden 15/7-1935.

Friis

Delingsforretning av 2/8-1832 blir gården delt i 3 deler:

  • Breilie 6 spd. 0 ort - 14 sh.
  • Bakken 3 spd. 2 ort - 7 sh.
  • Pyckis 3 spd. 0 ort - 7 sh.

Ved auksjonsskjøte av 29/9-1832 tinglest 1/10 samme år blev så Brelie overdradd til fogd Jens Mørk Friis. Bakken blir så ved auksjonsskjøte av 29/9-1832 tinglest 1/10-1832, tilhjemlet sogneprest Hans Peter Borchgrewink. Samtidlig blir også Pyckis ved auksjonsskjøte av 29/9- tinglest 1/10-1832 tilhjemlet professor Lundh. Pyckis blir så efter 2 år atter tilskjøtet hovedbølet ved skjøte av 1/9- tinglest 1/10-1834 (Pyckis er gresk og kommer av Pycki som betyr tommel).

Fogden bodde på gården Mellemrustad i Østre Toten før han flyttet til Breilid. Han var gift med Pauline født Hjort som var en myndig dame. Disse to hadde flere barn: Otto Kr. Hjorth Friis 1825 – arkitekt Mathilde Lovise Eleonore Rogerta – gift med en Raabe (lektorsønn?) Laura – gift med kjøbm. Hilditsch i en Oslofjord by Ovidia Johan Peter Stibolt Friis, døde meget ung Sofie – holt skole for nybegndere i Lier efter farens død.

Fogd Friis var ikke meget interessert i jordbruk og overlot dette til sin frue og husmannen Svend i Stensrud. Husmannen Svend var imidlertid en uforbederlig drukkenbolt som stadig gikk halvfull. Når han ikke hadde mer brendvin benyttet han metoden å gå til fruen og si at han skulle ha spritvask til en eller annen av dyrene. – Konen til Svend var en slags jordmor som var flittig besøkt.

Imidlertid har fogd Friis panelt både hovedbygningen og gamlebygningen, samt malt disse grønne. Husene var den gangen meget stilige og bar et visst embedsmannspreg. Videre bygget han op det store vedskuret og vognskjul med slaktebu som har stått benyttet like til 1939. Likedan har fogden fått op vaskehus med 2 rum like ved bekken, ved jordet som siden kalles Vaskehusvollen. Vaskehuset blev revet flere år senere.

Det fortelles lite om fogden Friis og fra hans tid. Men det var iallfall tungvint å reise lange veier den tid. Da Friis’s svoger og reiste fra Oslo tok det gjerne hele uken og de brukte to hester foran.

Arkitekt Otto Friis

Fogdens eldste sønn Otto var født i 1825. Han blev utdannet arkitekt i Baden Baden i Tyskland. Det er sagt at Otto Friis sammen med arkitekt Weydemann på Hekshus gård har gitt tegning til nuværende hovedbygning på sorenskrivergården Undesløs i Østre Toten. Otto Friis har også utført (ifølge Vardalsboken) tegningene til Haug Landbruksskole.

Otto Friis gikk hjemme nærmest som opvartende kavaler, drev mest dank. Han forpaktet gården Øvre Fjeld i Nordlia i et par år under eier av P. A. Rognstad. I 1860 inngikk Otto Friis ekteskap ved borgelig vielse med en fattig husmannsdatter Oline Johannesdatter Myrengen fra Østre Toten. – Dette ekteskap var ille likt av foreldrene og det gikk heller ikke bra.

Mens fogdens sønn og frue drev på Fjeld i 60 årene, bygget fogden op den første og store slagvinntreskemaskin i gammellåven på Breilid. Det var stor stas den første julen da de fikk treskeverket til å gå, selvest prosten var møtt frem. Inntil da hadde de brukt en gammel hestevandring for 2 og 3 hester. Denne stod på øversiden av låven og maskinhuset var overbygget. Vandringen gikk nok tungt da kamhjulene var av masivt lønnvirke.

På denne tiden bodde også to jomfruer Mühlenfort i nedre bygningen på Breilid. Den ene var forlovet med en løitnant i Bergen som skjøt sig. Disse damene skulle være synske forteller historien. Et lite sølvfingerbøl med initialene J. M. er eneste souvenir efter de menneskene. De er begravet på Hoff kirkegård i Østre Toten.

Gården overdras så ved skjøte av fogd Friis’s arvinger tinglest 15/8-1871 til Otto Hjorth Friis.

Otto Friis kom altså nu fra Øvre Fjeld og han burde ha gode betingelser til å bli en bra gårdbruker; men han manglet sikkert den nødvendige interessen for faget. Hans frue Oline var interessert i fjøset og fikk holt dette rent og pent og fikk op melkemengden og de fikk så meget til overs at de kunne levere melk til det nyoprettede Nordlien meieri. Likevel gikk det ikke bra med gårdbrukeren, og den fransk – tyske krig gjorde ikke situasjonen bedere. Otto Friis startet en landhandel på gården i den nedre bygning. Var ikke Friis jordbruker, var han ennu mindre handelsmann og den økonomiske stilling blev ennu dårligere, likedan det ekteskapelige forhold. Oline Friis gikk helst sine egne veier og hun hadde sine egne guder. Ekteskapet blev opløst; dog før den økonomiske ruin var inntrått. Oline reiste efter flere eventyr over til Amerika i 1881 hvor hun blev farmerkone. Oline og Otto Friis’ barn var;

  • Johanne Pauline – f. 8/8-1861, gift med sykemassør Solberg. Dro til Sverige.
  • Jens – f. 20/4-1864, underofficerskole hvor han døde.
  • Olav Johan – f. 21/2-1870, døde 1879.
  • Kristian August – f. 24/10-1873, urmaker. Dro til U.S.A.

Otto Friis konstruerte en plog, men den blev ikke brukbar da den ikke ville holde jorden. Han satte op pen W. C. bak de store lønnene hvor nu det lille W. C. står. – Dette lille hus var bygget i Baden Baden stil og lignet meget på lysthusene på Stenberg. Otto Friis måtte gå fra gården og bodde et par år til leie med sin yngste sønn Kristian August. Derefter flyttet han til en svoger ute ved Kapp. Her konstruerte han vannski som han ville bruke til å gå over Smørviken, men han gikk i vannet (i dobbelt forstand). Han flyttet senere til Lillehammer hvor han døde nogen år efter.

Våren 1879 var det flere tvangsauksjoner på Breilid. Gården, huser og innbo blev solgt ved tvang. Gårdbruker og skogeier Wilberg fra Søndre Land hadde en panteobligasjon på 5000 spd. Tinglest 4/11-1872 og han tapte nok mange penger. Gjøvik Sparebank hadde også en panteobligasjon på kr. 4000,- efter Wilberg kr. 20.000,-. Som låneutsteder på Gjøvik Sparebanks panteobligasjon stod som vanlig ved slike lån opført kassereren. Kasseren var Petter Olsen.

Petter Olsen

Familegravstedet til dyrlege Harald Olsen-Breilid (1879-1967) på Ås kirkegard. Han var den nest yngste av sønnene til Petter og Laura Olsen.
Foto: Trond Nygård (2012).

Kasserer Petter Olsen møtte efter direksjonens ordre for å i vareta bankens interesser og blir høistbydende med kr. 23.700,-. Ved 3. gangs tilbud får kassereren tilslaget. Denne meddeler at han har kjøpt gården for Gjøvik Sparebank, som hvistnok derved mistet sine kr. 4.000,-. Direksjonen sier imidlertid at de ikke vil ha noen gård hvorefter kassereren, som skulde være en bra spekulant, sier han beholder gården på egen regning.

Blandt de mange libhabere den gang var blandt annet:

  • Jens Fodstad som kjøpte Rognstad – Østre Toten.
  • Gudbrand Skridshoel som kjøpte Øst Kiise på Nes.
  • Hans Petter Klundby som kjøpte Melby på Biri.

Efter den tysk/fanske krig i 1870 steg alle verdier igjen i utrolig høide. En jegerhest sto således i 300 spd. (d.v.s. kr. 1200,-) Ut i 70 årene datt så plutselig alle verdier igjen efter den korte opblussing og holdt sig nede til henimot 1900 tallet.

Dette i forbindelse med gårdens vannbrukhet og husenes store forfall gjorde sitt til at gården ikke blev mer betalt.

Den 1. september 1879 blev auksjonsskjøte tinglest til sparebankkasserer Peter Olsen. Peter Olsen overtok gården om våren samme år ca. 14. april 1879. Den kostet ham kr. 26.000,-.

Breilid gårds nye eier Peter Olsen var født på gården Snuggerud i Vardal den 24/10-1840 av Ole Larsen Snuggerud senere Tømmerstigen og Nikoline Pedersdatter Mjølstad.

Peter Olsen giftet sig 4/1-1869 med Laura Gustava Kjøsterud fra Drammen. En vakker dame sies der. Bryllupet stod på gården Sukkestad som frk. Kjøsterud foreldre eiet. Deres barn blev:

  • Ole Ludvig – f. 14/10-1869, gift med Anna Haug.
  • Emil – f. 3/8-1871 – død.
  • Nils Gerhard – f. 15/5-1873, farmer i U.S.A.
  • Borghild – f. 24/4-1875, gift med ingeniør S. I. Aagenæs.
  • Petra Lovise – f. 18/3-1877.
  • Harald – f. 10/4-1879, dyrlege.
  • Conrad – f. 20/6-1881, kasserer h/O. Mustad & Sønn.
  • Elise – f. 5/12-1883, gift med Erik Holte, Begnadalen.
  • Aagot – f. 20/6-1886, rikstelegrafen på Gjøvik.

Husmannsplassene

Til gården hørte den gang 4 husmannsplasser:

disse husver hadde 1 a 2 kuer hver og husmennene hadde onneplikt på sig. Det var disse som drev arbeidet på gården nu og de var til dels flinke.

Modernisering

Det var bare 2 kollete kuer på gården, men der blev snart innkjøpt noen telemarkinger. Det var dårlig med hest også, men der blev innkjøpt et par stykker. De blev solgt igjen og nye innkjøpt. Man drev ikke egen avl, men handlet nokså meget med hest. I 1880 kjøpes en 2 hesters Jarn Ston’s slåmaskin, to amerikanske to-tinds høigafler av smid jern. Dette var et litet skippertak for gården og naboene likte moderniseringen og lånte maskinen efter tur.

Hypotektaksten i 1880

Den første hypotek takst blev holdt her den 22/4-1880 for å opta et lån, stort kr. 12.000,- til innfrielse av Wilbergs 1. Pr. panteobligasjon av hvilken allerede noget var innbetalt. Papirene lød således:

Takstforretning over landeiendom i anledning lån i Hypotekbanken. År 1880 den 22. marts, innfant undertegnede av fogden nevnte menn sig på den Inkassator Petter Olsen tilhørende gård Breilid, nyt Matrikkel nr. 109, 1b. nr. 241 av gl. Skyld 9 daler 21 sh. Revidert skyld 9 daler 1 ort 5 sh. beliggende i Østre Toten tinglag og hovedsogn, for å undersøke å taksere denne eiendom i overensstemmelse med nedenstående spørsmål:

  • 1) Har taksasjonsmennene nøiaktig kjennskap til gården?

Svar: Ja.

  • 2) Ligger gården i nærheten av, eller i hvor lang avstand fra hovedvei eller rodelagt bygdevei, eller fra sjøen, og hvis den ligger fra offentlig vei, hvorledes er adkomsten fra gården til sådan vei?

Svar: Gården overskjæres av Trondhjemsveien. Rodelakt bygdevei støter sammen med denne like ved gården og eiendommen grenser til Mjøsa.

  • 3) Hvor langt ligger gården fra nærmeste kjøpstad eller ladested, og er veien dit besværlig eller lett og hvor langt fra nærmeste jernbanestasjon?

Svar: 5/8 mil fra kjøpestad Gjøvik. Veien lett og ¾ mil fra dampskibsstoppestedet Kapp.

  • 4) Hvor stor omtrent er gårdens innmark og hvilken beskaffenhet er jordsmonnet?

Svar: 180 mål dyket, 88 mål naturlig engeland, Jordsmonnet er sannblandet muldjord med leirholdig underlag.

  • 5) Er gården lett eller besværlig å drive, er den årviss?

Svar: Den er lett å drive og er årviss.

  • 6) Hvor meget utsed og avling vært i gjennomsnitt i de siste år av de forskjellige kornsorter, poteter eller annen rotfrukt?

Svar: Utsed 19 tønner av de almindelige forskjellige kornsorter og 20 tønner poteter. Avling av korn og mer 146 tønner. Avling av poteter 200 tønner.

  • 7) Hvor mange hester, storfe og småkreaturer har det i gjennomsnitt vært fødet på gården i de 3 siste vintre?

Svar: 4 hester, 25 storfe og 15 får.

  • 8) Har gården utmark eller havn?

Svar: Ja, ca. 300 – 350 mål, hvorav en del tidligere har vært benyttet som england.

  • 9) Er utmarken større eller mindre tjenelig til opdyrkning?

Svar: Det hele areal er tjenelig til opdyrkning.

  • 10) Er havnen tilstrekkelig for gårdens bestening?

Svar: Havn for 2 hester og 20 storfe.

  • 11) Er det skog til gården? Er den veksterlig og av hvilke tresorter består den av? Er driften lett eller besværlig?

Svar: Ja, den er veksterlig skog til gården, som består av gran, bjørk, asp og ask, or m.m. Driften er lett.

  • 12) Er skogen fullkommen tilstrekkelig til gårdens fornødenheter? Kan den dessuten tåle og avgi noget salg? Hvor mye og hvilken sort årlig?

Svar: Skogen er tilstrekkelig til ved, gjerdefagn samt til reprasjon av husene og kan dessuten tåle og selge noget bjerketømmer og ved.

  • 13) Hører der husmannsplasser til gården? Hvor mange? Hvor stor avgift svares derav?

Svar: Gården har 4 husmannsplasser hvorav 3 er i bruk. Den årlige svarelse er kr. 180,-.

  • 14) Ligger der seter på gården, hvor langt borte, er den god og tilstrekkelig for besetningen?

Svar: Til gården hører ingen seter.

  • 15) Hvilke og hvor mange hus hører til gården? Er de i god stand? Er de assurert og i hvilke brandkasse? (Avskrift av brandtaksasjonsforretning innsendes)
  • Svar: 2 hovedbygninger, 1 drengstuebygning, 1 låve med muret stald og fehus, 1 kornlåve, 1 ved og vognskur, 1 stolpebod, 1 vaskehus, 1 badstue samt 1 høilåve et stykke fra gården (10). Samtlige huser er i god stand og assurert i landets almindelige brandkasse for kr. 19.340,-
  • 16) Gis der nogen særegen herlighet til eiendommen eller fårefinnes der noget omlægg der på?

Svar: En stor frukthave.

  • 17) Er der for øvrig nogen omstendighet som kan ha inflydelse, enten til å forhøie eller nedsette eiendommens verdi?

Svar: Gårdens heldige og smukke bekiggenhet må ha innflydelse på dens forøkede verdi; hvorimot kjennes intet som kan foringe dens verdi.

  • 18) Hvilke produkter avgir gården til salg, og hvortil kan de årlige utbytte herav anslåes.

Svar: Ved den her anvendelig bruksmåte kan gårdens årlige utbytte i korn, poteter, ved, bjørketømmer og melk anslåes til kr. 2.000,-.

  • 19) Består avsetningen av skogprodukter og til hver mye ansettes utbytte herav i gjennemsnitt pr. år?

Svar: Ved og bjørketømmer for kr. 100,-.

  • 20) Til hvilken verdi ansettes eiendommens nedennevnte bestandeler efter beste skjønn og overbevisning?

Svar: Innmark kr. 19.000,- Utmark el. havna kr. 6.000,- Skoger kr. 4.000,- Husbygningene kr. 20.980,- Enhver annen rettighet kr. --.---,- Eller til sammen kr. 49.980,-

  • 21) Den på denne måte fremkomne takst som viser den verdi eiendommen burde ha med hensyn til dens utbytte den avgir og de øvrige fordeler den yder, kan av flere grunder avvike fra den pris, som efter de i bygden fortiden gangbare gjennemsnittspriser nu kan erholdes for den takserte eiendom. Hvortil omsettes efter beste skjønn og overbevisning kjøpesummen på den samlede eiendom efter de i bygden nu ganbare gjennemsnittspriser?

Svar: kr. 32.000,-.

  • 22) På hvilken måte og for hvilken pris er eiendommen kommet i den nuværende eiers besiddelse?

Svar: Gården er for 11 måneder siden av nuværende eier ved tvangsauksjon kjøpt for kr. 26.000,- undertegnet: …………..

Mer om moderniseringen

Under spørsmål 4 svares at gården er på 180 mål dyrket og 88 mål engeland. Dette medfører ikke riktighet. Taksten blev dessuten tatt i snehaugen den 22/4-1880 og den blev kan hende for takstens skyld også satt i overmål. Det dyrkede areal var i 1879 ved Peter Olsens overtagelse høit regnet:

  • Øverjordet a 4 åkre a ca. 6 da til sammen 24 da
  • Askejordet a 4 åkre til sammen 24 da
  • Friisland a 2 åkre til sammen 10 da
  • Nedre jordet 5 åkre til sammen 40 da
  • Slottsveen til sammen 10 da
  • Vaskehusvoll til sammen 7 da
  • Stabursvoll til sammen 3 da
  • Trekanten til sammen 1 da
  • Stensrud 5 åkre (reiter?) til sammen 8 da
  • Strand til sammen 7 da
  • Smedstua til sammen 7 da
  • Børrehaug til sammen 5 da
  • Brede åkerrender og lignende til sammen 4 da
  • ialt 150 da

Likedan under spørsmål 15 sies der at bygningene er i bra stand, men så er ikke tilfelde. Petter Olsen måtte allerede sommeren 1880 legge helt nytt tak med sakser, flis og taksten på hovedbygningene og på staburet. I 1881 panelte (sydde) han hovedbygningen og ominredet denne. I 1888 blev den gamle låven nedrevet og ny opbygget. Materialene blev tatt av det gamle tømeret som blev skåret til 4 kant samt nytt panelingsmateriale. I 1889 blev vognskuret ombygget og står inntil den nye låven. En ledende kraft for gårdsdriften de første 10 årene var husmannen Mathias Hansen.

Der var mye stein i jorden og da man nu hadde fått slåmaskin tilgårds måtte steinen ryddes bort og grøfter graves. Dette blev gjort efter evne og grundlaget til de 3 store røiser som nu er ved fjorden blev bl.a. lagt i de årene. Ca. 40 da. blev også opdyrket. I 1889 kjøpte Peter Olsen sammen med skogsmannen Børre Stangstuen, Lillengen i Vardal; den store skogstrekning i “Stenersen almeningen” liggende i Gran og Hurdalen. Denne skog som var ca. 11.000 da. Skog + en del fiskevann i alt ca. 12.000 da. i areal var utskiftet av oprindelig areal på ca. 36.000 da. idet de ca. 24.000 da. blev utskiftet til de bruksberettigede i almeningen. “Stenersenalmeningen” streker sig 3-4 km. fra Einavandet og litt op for nedre Helgedalsagen, i sydøst retning helt over til Hurdalen hvor ca. 800 da. av skogen ligger.

Børre Stangstuen som hadde 1/3 part i skoghandlen overdro efter 2 års forløp sin part til Peter Olsen så denne blev eneeier. I desember måned 1896 pådro Peter Olsen sig lungebetendelse som efterfulgtes av hjernebetennelse og efter en ukes sykeleie døde han den 22/12-1896, bare 56 2/12 år gammel.

Ludvig Olsen-Breilid

Efter utskrift av det gamle panteregister ser vi nu: 1) Uskiftebevilling for kasserer Peter Olsens enke Laura Gustava Olsen tinglest 2/3-1904. 2) Skjøte fra Laura Olsen til Ludvig Olsen for kr. 26.000,- hvorav overtatt løsøre for kr. 8.000,- datert den 14. tinglest 15. september 1904.

Således overtar nu Peter Olsens sønn Breilid gård. “Stenersens alemening” blev nu solgt av Laura Olsen ved Ludvig Olsen efter noe prosesstroubel og eies i dag (1939) av Mathisen, Eidsvoll.

Ludvig Olsen gjennemgikk Haug landbruksskole i Vardal og begynte straks efter på Breilid den 3/ 4-1890. I midlertid pådro han sig et ankelbensbrudd og måtte amputere det høiere ben i 1891, nedenfor kneet. I 1902 var han bra nok igjen til å fortsette på gården. Senere har han drevet gården hver eneste dag til dags dato. Han har deltatt i alle kommunale tillidshverv i 15 år i Østre Toten herredstyre. I over 25 år var han bl.a. formann og forretningsfører i Nordre Totens innkjøpslag. Da Ludvig Olsen i 1890 begynte, var gården på ca. 150 da. dyrket, i dag er den på ca. 300 da dyrket. All åkersteinen og mange røiser er kjørt ned på de 3 store røisene han anla ved Mjøsa. Således kjørte han bare en vinter 1600 lass stein på røisene.

I 1902 bygget gårdbrukeren op stallen til 9 hester i forlengelsen av gammellåven sydover og satte op gjøsselkjelder på langveggen i 1905. Staburet blev i 1923 flyttet på øversiden av veien hvor det nu står, samtidig som det blev panelt og malt.

I 1937/1938 har gårdbrukeren bygget op et helt nytt uthus og river begge de gamle ned. Det nye uthus er meget solid. Tegningene og dimensjoneringen er utført av fylkesagronom Herberg. Utførende murerhåndverker var Ole Dalberg og utførende tømmermann var Karl Johnsen. Uthuset måler 73,3 m. x 15 og inneholder ildsikkert fjøs til 52 bundne + 3 binger, 1 tvagkum på 160 m3 og solid gjøsselkjelder samt stall til 7 hester + 2 bokser, også ildsikkert. Denne ligger på sydøstenden, mens fjøset ligger i nordvestenden. De 2 kjørebroene av betong har stigning på henholdsvis 1 : 9 – og 1 : 8. Høide fra fjøs- eller stallgulvet til mønet er 15 m. – Reisverkhøiden fra gulv til låvebroen er 6,32 m.

Det er vært å legge merke til at melkeprisen ved nuværende gårdbrukers start var 7-8-9 øre pr. l. henholdsvis 4 måneder ved hver pris og det varte lenge før prisen om høstmånedene blev 10 øre pr. l. melk. Potetene har vært helt nede i kr. 0,90 og kr. 1,- pr. hl. – Havre 8 og bygg ned i 9 øre pr. kg. Gårdbruker Ludvig Olsen Breilid blev gift med Anna Haug fra Haug gård i Nordre Toten, en middels stor gård ca. 3 km. syd fra Breilid. Disse er barnløse.

Oslo pr. 9/1 1939."

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård&oldid=1723817»