Norges statsminister i Stockholm
Norges statsminister i Stockholm er særlig en betegnelse på lederen av den norske statsrådsavlingen i Stockholm etter 1973 og fram til unionsoppløsningen i 1905.
Før dette hadde Norges statsminister fast tilhold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, da det var her Norges og Sveriges felles konge residerte. I denne tiden ble den utøvende makt i Norge, og deremed regjeringen i Kristiania ledet av stattholderen eller en førstestatsråd eller regjeringens formann i periodene hvor stattholderembetet var ledig.. I de korte periodene hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet ble tittelen visekonge benyttet.
Etter stattholderstriden ble dette embetet opphevet i 1873 og 21. juli 1873 ble det opprettet et embete for en statsminister i Kristiania som sjef for den norske regjeringen. Den første i dette var Frederik Stang som hadde vært førstestatsråd. Statsministerembetet i Stockholm ble opprettholdt med en norsk statsrådsavdeling, men ble da redusert til et ekspedisjonskontor og et diplomatisk kontaktpunkt mellom regjeringen i Kristiania, kongen og den svenske regjeringen.
Statsministre
- 1814–1822: Peder Anker
- 1822–1828: Mathias Sommerhielm
- 1828–1841: Severin Løvenskiold
- 1841–1859: Frederik G.H. Due
- 1859–1871: Georg Sibbern
- 1871–1884: Otto Richard Kierulf
- 1884–1884: Wolfgang Wenzel Haffner
- 1884–1884: Carl Otto Løvenskiold
- 1884–1888: Ole Richter
- 1888–1889: Jacob Stang
- 1889–1891: Gregers Gram
- 1891–1893: Otto Blehr
- 1893–1898: GregersGram
- 1898–1902: Otto Blehr
- 1902–1903: Ole Anton Qvam
- 1903–1905: Sigurd Ibsen
- 1905–1905: Jørgen Løvland
Kilder
- Norges statsminister i Stockholm på regjeringen.no