Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)
- Må ikke forveksles med sin sønnesønn, Gregers Gram (1917–1944)
Gregers Gram (født 10. desember 1846 i Moss, død 1. august 1929 i Vestre Aker) var jurist, norsk statsminister i Stockholm i periodene 1889-1891 og 1893-98 og stiftsamtmann på Hamar 1898 til 1915.
Han spilte en viktig rolle i unionspolitikken og han var også en anerkjent internasjonal voldgiftsdommer.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av sorenskriver på Hamar Paul James Reinhold Harald Gram (1818–1900) og Jensine Sophie Wulfsberg, datter av eidsvollsmannen og amtmann Gregers Winther Wulfsberg.
Han ble gift 27. august 1878 i Vestre Bærum med Antionette Augusta Brodtkorb (1857–1938), datter av godseier og jurist Herman Hoë Brodtkorb.
De fikk tre barn, blant dem jurist, politiker, organisasjonsmann og stortingsrepresentant Harald Gram (1887–1961) som var far til motstandsmannen Gregers Gram (1917–1944).
Utdanning
Gram tok examen artium i 1864 og studerte deretter jus ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han ble cand.jur. i 1869. Etter et år i Frankrike og et år som edsvoren fullmektig ble han ansatt i Justisdepartementet i 1871.
Virke
Egypt
Gram fikk i 1875 tilbud om å bli norsk medlem av de nyopprettede, blandende domstolene i Egypt, noe han gjerne tok imot da han ikke trivdes så godt som departemental byråkrat. Dette var såkalte blandede domstoler, delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker mellom utlendinger eller mellom utlendinger og egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen.
Senere skulle også fire andre nordmenn bli tilknyttet disse domstolene, blant dem Erling Qvale (1880–1968) som var der fra 1913 og var med på å legge dem ned i 1949/1950.
Gram bodde i seks år i Egypt, han ble gift mens han tjenestegjorde der og hans eldste barn Ida ble født der i 1880.
Fra 1. januar 1876 var han tilknyttet rettsavdelngen i Ismailia, hvor han ble formann. Ismailia ligger på vestbredden av Suez-kanalen (som åpnet i 1869), 120 kilometer nordøst for Kairo. Senere var han ved retten i Kairo og deretter til Mansoura, og fra 1879 i 1882 var han i Alexandria ved kysten av Middelhavet.
Tilbake i Norge
Da han kom tilbake til Norge, var han et års tid konstituert som amtmann i Nordlands amt fram til han i 1884 ble ekstraordinær assessor i Høyesterett.
Statsminister i Stockholm 1889–1891
Han ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm i Emil Stangs første regjering 13. juli 1889. Dette var en ren Høyreregjering. ledet av Emil Stang. Den tok over etter Johan Sverdrups regjering, som hadde sittet siden 1884 og var landets første parlamentariske regjering. Sverdrups regjering hadde imidlertid mistet sitt flertall i Stortinget ved stortingsvalget 1888, men ble likevel sittende. Dette medførte stor misnøye og det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av Emil Stang, men Sverdrup søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og Stangs regjering ble utnevnt.
Selvom Gram var helt uten politisk erfaring, og ble spottende omtalt som Stangs «egyptiske mumie», ble utnevnelsen av ham en stor suksess. Hans internasjonale erfaring, hans åpenbare rettlinjethet og naturlige elskverdighet, gav ham en sterk posisjon både hos kong Oscar II og i viktige politiske kretser i Sverige. Slik ble han kanskje den mest nyttige av unionstidens norske statsministere i Stockholm.
Regjeringen måtte gå av 6. mars 1891 etter at den i saken om den svensk-norske unionsloven hadde gått inn for et kompromiss der utenriksministerens statsborgerskap ikke skulle omtales. Men Stortingets flertall krevde at loven måtte åpne for at den felles utenriksministeren kunne være norsk borger, og regjeringen søkte da avskjed og Johannes Steens første regjering ble utnevnt.
Internasjonal voldgiftsdommer
I perioden mellom de to regjeringsdeltakelsene ble han bedt om å ta oppdraget som voldgiftsdommer i en strid om fiskerirettigheter utenfor Newfoundland mellom Storbritannia og Frankrike.
For sin embetsfortjeneste ble han i 1893 tildelt storkorset av St. Olavs Orden.
Statsminister i Stockholm 1893–1898
Da Johannes Steens regjering måtte innlevere sin avskjedssøknad som følge av konsulatsaken, ble Gram igjen utnevnt til statsminister i Stockholm i Stangs nye regjering, utnevnt 2. mai 1893, til tross for at Venstre fortsatt hadde Stortingsflertallet. Til tross for stor framgang ved stortingsvalget 1894, fikk ikke regjeringen flertall og leverte avskjedssøknad.
Men da Venstre ikke maktet å fremme et regjeringsalternativ, ble regjeringen sittende. I denne kompliserte parlamentariske situasjonen var det Gram som fant en løsning, sammen med Francis Hagerup som i hemmelighet framforhandlet en koalisjonsregjering med Høire, Moderate Venstre og Venstre. Francis Hagerups første regjering ble utnevnt i statsråd 14. oktober 1895, og Gram fortsatte som statsminister i Stockholm.
Denne regjeringen søkte avskjed i statsråd 12. februar 1898 da de ikke fikk tilstrekkelig støtte i Stortinget. Avskjedssøknaden ble innvilget av kong Oscar II i statsråd 17. februar 1898 og samtidig ble Johannes Steens andre regjering utnevnt. Dette ble også Grams avskjed med norsk politikk.
Stiftamtmann i Hamar og internasjonal voldgiftsdommer
Etter å ha gått ut av regjeringen i 1898, ble han utnevnt til stiftsamtmann i Hamar stiftsamt og amtmann i Hedemarkens amt. Her gjorde han i sin periode en stor innsats, blant annet for å fremme jord- og skogbruket, samt utvikle fylkets kommunikasjoner. Han satt i dette embetet fram til han gikk av med pensjon i 1915.
Gram ble det første norske medlemmet av den faste internasjonale voldgiftsretten i Haag da denne ble opprettet 1899. Han ble oppnevnt som norsk medlem for første periode på seks år. Mandatet ble senere fornyet så lenge Gram levde, og fra 1925 var han domstolens eldste medlem. Han ble også en av dens mest benyttede dommere.
Han ble flere ganger tilbudt å bli norsk-svensk minister (ambassadør) i europeiske hovedsteder, men takket hver gang nei til dette. Det samme gjaldt et tilbud fra prins Georg av Hellas i 1899, om å bli gresk høykommissær på Kreta.
Kilder
- Gregers Gram i Norsk biografisk leksikon
- Gregers Gram på regjeringen.no
- Gregers Gram i Historisk befolkningsregister..