Dakky Kiær

Dakky Kiær.

Foto: Hentet fra Studentene fra 1913 (1963)

Dakky Kiær, egentlig Dagny Caroline Kiær (født 19. august 1892 i Aker, død 21. juli 1980 i Oslo) var sosialskoleleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de ledende personene i Norske Kvinners Nasjonalråd og Norsk Kvinnesaksforening.

Slekt og familie

Hun var datter av høyesterettsadvokat Georg Fredrik Egidius Kiær (1861–1941) og Julie Caroline Helene Løvenskiold. Mora var oldebarn av stattholder og eidsvollsmann Severin Løvenskiold (1777–1856).

I 1915 ble hun gift med direktør og flypioner Fredrik Christian Sejersted (1883–1972), som var sønn av generalmajor Johannes Sejersted (1842–1926) og Mette Alethe Nannestad. Ekteskapet ble oppløst i 1927. De fikk barna professor, dr. juris Finn Seyersted (1915–2006), direktør Knut Seyersted (1917–87) og professor, dr.philos. Per Seyersted (1921–2005).

Liv

Dakky Kiær er gravlagt sammen med foreldrene i Løvenskiolds familiegravsted på Ullern kirkegård.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Dakky Kiær vokste opp som nest eldst i en søskenflokk på fire på Nedre Ullern i Aker. Faren var en tid ordfører i Aker, og morfaren Herman Løvenskiold (1838–1910) eide Ullern. Tilnavnet Dakky ble tatt i bruk tidlig; i folketellinga 1910 er hun ført opp med det som navn.

Hun måtte kjempe med foreldrene for å få tatt utdanning. Økonomisk kom hun fra en priviligert bakgrunn, men foreldrene var også svært konservative. Hun fikk lov til å ta middelskoleeksamen, men fikk ikke fortsette på gymnas. Det ble i stedet studier i utlandet. Der kunne hun forberede seg til examen artium uten at foreldrene visste om det, og hun avla artium som privatist i Kristiania i 1913. Hun fortsatte utdanninga, og i 1914 tok hun lærereksamen.

Da hun gifta seg i 1915 beholdt hun etternavnet Kiær, noe som var temmelig uvanlig den gang. I 1927 endte ekteskapet i skilsmisse, og hun flytta til Bergen. De neste seks åa jobba hun ved Geofysisk institutt. Fra 1931 tok hun ved siden av arbeidet kurs hos Norske Kvinners Nasjonalråd. Dette var den eneste sosialarbeiderutdanninga som fantes i mellomkrigstida. I 1933–1934 vikarierte hun som leder på de sosiale kursene, og 1936–1937 var hun sekretær i nasjonalrådet. Hun var styremedlem der fra 1938 til 1946, og fra 1946 til 1953 leda hun nasjonalrådet sosialskole som var etterfølgeren til de sosiale kursene. Hun var i sistnevnte periode også leder i Norsk Kvinnesaksforening. Fra 1945 til 1951 var hun vararepresentant for Venstre i Oslo bystyre, og i perioden 1952–1956 var hun fast representant der. Hun satt også i barnevernsutvalget.

Mens hun gikk gjennom kursene begynte hun også å engasjere seg i kvinnesaksarbeidet. Hun holdt foredrag rundt om i landet om blant annet enslige mødres problemer, barnetrygd og kvinners rett til eget erhverv. I en tid med høy arbeidsløshet var det spesielt vanskelig for kvinner å komme inn i arbeidslivet, og for gifte kvinner var det nesten umulig å bli stående i jobb. Som leder i Norsk Kvinnesaksforening tok hun særlig tak i abortspørsmålet og kampen for å fjerne samskatten, som hindra gifte kvinner fra å være i arbeid. I abortstriden hadde hun allerede i 1934 skrevet en artikkel i Samtiden om at kvinner selv måtte få bestemme. Dette førte til at hun ikke fikk fortsette som vikar ved de sosiale kursene, men etter krigen fikk hun mer gjennomslag i organisasjonen for sin linje i abortkampen gjennom Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd. Dette samarbeidsorganet ble etter en tid splitta nettopp av abortsaken, noe Dakky Kiær beklaga sterkt. Dette var en kamp hun førte gjennom mange år; som 82-åring skrev hun i 1974 en ny artikkel i Samtiden om temaet. Hun rakk å oppleve at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.

Hun ble gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo, der hun ligger sammen med foreldrene på Løvenskiolds familiegravsted.

Utgivelser

• Kiær, Dakky: De kvinnelige artianerne av 1913 og kvinnebevegelsen. I Brochmann, Georg (red.): Studentene fra 1913 : biografiske oplysninger, artikler til belysning av kullets egenart og statistikk, samlet til 25-års jubileet 1938. Bokkomiteen for studentene fra 1913, 1938, s. 48-54. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kiær, Dakky: Mødrene og abortus provocatus. I Samtiden (trykt utg.) : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. 1934 Vol. 45. Aschehoug, 1934, s. 514-517. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kiær, Dakky: Av abortspørsmålets lange saga 1913-1974. I Samtiden (trykt utg.) : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. 1974 Vol. 83. 1974, s. 34-37. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kiær, Dakky: Norsk kvinnesaksforening i 1930-årene : med tilbakeblikk på tidligere virke og streiflys frem til 1977. Universitetsbiblioteket i Oslo, Bibliotektjenesten ved det Historisk-filosofiske fakultet, 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kiær, Dakky: Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole. I Sosialt Arbeid nr. 9/1951, s. 401–404.

Litteratur

• Brynnildsen, Karen Sofie og Per Seyersted: Dakky Kiær : fra abortspørsmålets, kvinnesakens og sosialarbeidets historie i Norge. Universitetsforlaget, 1982. ISBN 8200059782. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Dakky Kiær i Historisk befolkningsregister
• Dakky Kiær på begravdeioslo.no.
• Feiring, Trond: Kvinner på offensiven. Lillehammer Byavis, 04.04.2013, s. 37. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Fløystad, Ingeborg: Dakky Kiær i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Besøkt 29. april 2020.
• Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp : Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. I samarbeid med Norsk kvinnesaksforening, 1996. ISBN 8205244952. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Løvik, Marianne: Norske kvinneorganisasjoners samarbeidsnemnd 1945-1952. Bergen, 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Studentene fra 1913. Utg. Leif Villars-Dahl. Oslo. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.