Borghild Oline Odland (1908–1944)

Borghild Oline Odland (født 15. mai 1908 i Horg, død 30. november 1944 i Kvikne) var barnepleierske og husholderske. Under andre verdenskrig ble hun avslørt som angiver, og likvidert av hjemmefronten.

Hun var datter av gårdsarbeider Nils Odland (1880–1962) og husmor Emilie Eilertsdatter Odland (1884–1972), og var eldst av seks søsken.

Under krigen fikk hun seg jobb som husholderske på gården Innset i Kvikne, i den delen av kommunen som nå inngår i Rennebu kommune. Hun var forlova med gårdbrukeren der, Knut Lien. Den 30. november 1944 ble hun observert på Ulsberg stasjon, der hun venta på et tog som var tre timer forsinka. Telegrafisten var motstandsmann, og la merke til at hun virka rastløs. Da toget kom slapp hun et brev inn i sprekken på postvogna og gikk derfra. Telegrafisten hadde tenkt at hun virka rastløs på grunn av ventinga, men da det viste seg at hun bare skulle sende et brev ga det ikke helt mening lenger – hun kunne nemlig ha levert brevet på stasjonen, og trengte ikke å vente. Funksjonæren i postvogna var også motstandsmann, og telegrafisten sa fra til ham om brevet. Det ble åpna underveis til neste stasjon, og etter kort tid kom det melding med neste tog nordfra. Brevet viste seg å inneholde ei liste på 19 kviknedøler som hadde en eller annen tilknytning til motstanden, og var adressert til Sipo i Trondheim. Hun skrev også at hun visste mer som hun ikke turde å skrive, men hun skulle reise til Trondheim en dag og fortelle mer.

Brevet ble overlevert til Milorgs distriksledelse på Tynset. De hadde radio, og kunne sende en koda forespørsel til London. De fikk straks tillatelse til likvidering, ettersom det var overhengende fare for at hun kunne reise til Trondheim og angi folk. Noen fra hjemmefronten tok på seg tyske unformer og reiste opp til gården, der de fingerte en arrestasjon. Folka på gården meldte dermed ikke fra til noen om at hun var henta. Det skal ha vært mannskap fra Kompani Linge som var i området som utførte selve likvideringa, med assistanse fra lokale folk.

Odland ble tatt med til ei bru i nærheten og skutt, og liket ble kasta i fossen. Liket drev under isen, og først den 29. april 1945 ble hun funnet ved Neverdalsbrua i Rennebu. Den offisielle dødsdatoen er 29. april 1945, altså dagen hun ble funnet, selv om man visste at hun hadde forsvunnet i november året før. Noen barn hadde sett blodspor ved åstedet dagen etter, og fortalte foreldrene sine om dette, men ettersom foreldrene var jøssinger ble det ikke meldt videre. Saken må ha ført til en grundig gjennomgang av sikkerheten i Milorg i Kvikne, ettersom det viste seg at nesten alle i distriktsledelsen og flere andre sentrale personer var navngitt i brevet. Ettersom man ikke kunne finne noe kontaktpunkt mellom Odland og Milorg, var det underlig at hun visste så mye. Det var derfor mistanke om at det kunne være et nettverk av angivere på ferde.

Egil Ulateig nevner likvideringa i Med rett til å drepe, og kom med utfyllende opplysninger i De gode mot de onde. I hovedsak forteller han den samme historien. Arnfinn Moland har i Over grensen? plassert henne som den 52. personen som ble likvidert, og den tredje av fem kvinner som ble likvidert.

Litteratur og kilder

• Borghild Oline Odland i Historisk befolkningsregister.
• Kompani Linge : med døden som følgesvenn. Utg. Vigmostad Bjørke. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lunde, Jon Vegard: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. B. 3 : Blod og tårer, men mest svette : juli 1944 - 1945. Utg. Lunde pressetjeneste. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Moland, Arnfinn: Over grensen? : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Utg. Orion. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ulateig, Egil: Med rett til å drepe. Utg. Tiden. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ulateig, Egil: De gode mot de onde : verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett. Utg. Vega. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.