Beret Johanna Paulsdatter Dypvand (1794–1868)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. des. 2022 kl. 13:43 av EvaRogneflåten (samtale | bidrag) (Ny side: {{arbeid pågår}}miniatyr|Buks-Berret er omtalt i bok allerede i 1882. {{innhold…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Buks-Berret er omtalt i bok allerede i 1882.

Beret Johanna Paulsdatter Dypvand var født 12. mars 1794 på Eide i Gullesfjord, Kvæfjord. Hun døde på plassen Djupvatn (Dybvand) i Ballangen 29. august 1868. "Buks-Berret" levde og virket i Ballangsmark i Ofoten i Nordland, på gården Djupvatn (Vassli) og rodde Lofotfiske som en kar i tiden fra 1820- til 1860-tallet. Tilnavnet "Buks-Berret" fordi hun skulle ha vært den første kvinna som tok i bruk mannfolk-klær når hun utførte sitt arbeid som fisker. "Lappernes Stolthed" ble hun kalt i førsteutgaven av Aschehougs Konversasjonsleksikon som kom ut i 1906.

Familie

Foreldrene var Paul Amundsen, f. ca. 1740 i Gombogdalen, Sortland, og Åsel Nilsdatter, f. ca. 1755 i Bømark i Kvæfjord. Om disse står det nevnt i Kvæfjordboka at de gikk over fra nomadeliv til å bli fastboende jordbrukere: "… stoppet vandringen mellem fjord og fjell og slo seg ned som fastboende…" [1]

Hun fikk datteren Ane Pedersdatter med "Peder af Juckasjærvi" i 1824 på Ballangsmark. Hun ble kort etter gift med samme Peder, som het Thomassen, født ca. 1800 i Gällivare sokn. De neste seks barna deres ble alle født på gården Djupvatn, der Peder nevnes som rydningsmann, gårdbruker og leilending.

Om Beret er det blitt sagt

"Ho var bedre enn mainnfolk. Dæ skuill vær en utvald mainn, som kunde stå i breidd med henner." "Ho var i spissen for sin tid i alle ting og der stod respekt utav hennes korpus, for ho var et jern. Ho var punkt og prikk" [2]

"Lappernes Stolthed" ble hun kalt i førsteutgaven av Aschehougs Konversasjonsleksikon som kom ut i 1906.


Referanser

  1. * Linde, Erling og Jac. Norman: Kvæfjordboka. 1. Kvæfjord kommune, Bygdeboknemda, 1960. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. * Bjørnson, Inga: Dundor-Heikka og flere lappers historier fortalt av dem selv : optegnelser fra Ofoten. Cammermeyer, 1916. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Bjørnson, Inga: Dundor-Heikka og flere lappers historier fortalt av dem selv : optegnelser fra Ofoten. Cammermeyer, 1916. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Bratrein, Håvard Dahl: Drivandes kvinnfolk : om kvinner, lønn og arbeid. Universitetsforlaget, 1976, s. 34-35. ISBN 8200032396. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Münter, Torill: I Bokseberets kjølvann : om driftige kvinner i fiskerinæringen. Orkana, 2000. ISBN 8291233616. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Pedersen, Hilgunn: «Buks-Berret» – Beret Johanna Paulsdatter Dypvand. Artikkel i Bårjas, Populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran - lulesamisk senter. Árran - lulesamisk senter, 2006, s. 10-17. ISBN 9788279430315. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Schønnebøl, Erik Hansen: Lofotens och Vesterålens beskriffuelse. G. Storm, Christiania, 1895.