Arstad (Stange gnr. 17)

Arstad
Alt. navn:	Arastadir, Arnastadir eller Arnastadhum (1397), Aarestadt (1578), Arrestad (1593)
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	17
Type:	Matrikkelgard

Arstad er en matrikkelgard (gnr. 17) i Stange kommune på Hedmarken. Den ble delt mellom to brødre på siste del av 1600-tallet, og de to partene ble kalt søndre (bnr. 1) og nordre (bnr. 2) Arstad .

Navnet

Gardsnavnet Arstad i Stange kan komme av mannsnavnet Are (Ari), som var vanlig i Norge og på Island. Opprinnelig skal navnet ha hatt formen Arastadir. Det finnes også en gard kalt Arstad i Beiarn i Nordland.

Det udelte Arstad

Tidlige eiere av Arstad, ifølge Stange bygdebok

År	Eier	Detaljer	Oppsitter
1397		I 1397 er Svein Birgerson nevnt på Arnastadir.
1529	Kongen	I 1529 er Arstad krongods, og svarte landskyld til kongen. En adelsmann hadde antagelig Arstad i len, antagelig Hans Bylow, som ifølge sakørelisten 1528/39, var med på et slagsmål med Guttorm Petlund. Hans Bylows seglmerke i 1523 er hjerteress.
1572	Nils Krabbe	25/3 1572 ble helten fra 7-årskrigen Nils Krabbe forlenet med endel gårder bl. a. Arstad (skyld 2 skpd. tg.). Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr., enke etter Mogens Eivindsen (Gylden år). Nils Krabbe var på arvingenes vegne tilstede ved skiftet 1574 etter Eivind Mogensen (Stor Ree). Nils Krabbe døde i 1681.
1582	Mogens Bårdsen Rosensverd	Mogens Bårdsen (Rosensverd) fikk forleningsbrev av 15/9 1582 på de samme gårder som Nils Krabbe hadde hatt. 29/4 1572 hadde Mogens fått brev på det altergods som ligger til St. Nicolai og St. Mikaels alter i Hamar, som hans far Bård Rolfsen sist hadde (Norsk Riksregistranter, bind II).
1595	Tjøstel Bårdsen, lagmann i Oslo	Etter hans død fikk Etter Mogens Bårdsen fikk hans bror Tjøstel Bårdsen (lagmann i Oslo) forleningen ved brev av 3/8 1595. Tjøstel ble avskjediget som lagmann 1600. 1595 er nevnt en Tjøstel Arestad som lagrettemann i Stange.
1632	Halvor Tjøstelsen	Ved brev av 30/10 1632 fikk Halvor Tjøstelsen bevilling til å beholde sin påboende Kongens gård Arstad i Stange for sin og hustrus levetid.	Halvor
1612-1652		1612-52 er Halvor ført som oppsitter på Arstad. Ifølge sakefallslistene 1652-53 festet Kristofer og Mogens Halvorsønner kronens del (med undlerliggende ødegård) som deres far opplot. 1641-42 ble Kristofer Halvorsen dømt for overfall på fogdens tjener, da han skulle hente noe flesk, rug m. v. til slottenes fornødenhet (bot 13½ rdr.) og 1656-57 ble han dømt for slagsmål med Narve Farmen. 1656/57 ble Mogens ilagt en bot av 1 dlr. for ikke å ha forferdiget veier og broer. Ved folketellingen 1664 er Kristofer 60 år og Mogens 46 år.	Halvor
1669	Generalmajor Reichwein	Matrikulering. Skylden er 3 skippund tg. Kristofer og Mogens er oppsittere. De skatter da av 1 bekkekvern. Kristofer bruker Ekern ødegård. Det heter da: "Jordisengene samlet, udengen vidt begreben og fruktbar, kan og videre forbedres, 2 små hager derunder foruden sameie i Arstad søndre Tandalen. Leier sommerbed ved Kjernli. Hommelhage. "	Kristofer og Mogens
1671	Arnt v. Kempen Arstad	Ved skjøte tgl. 29/5 1671 selger Nicolaus Helvaderus (g. m. Reichweins enke Inger Rytter) til Arnt v. Kempen Arstad (2 skpd. tg. 2 album) og underliggende engødegård (1½ hud). Hvis leilendingene Kristofer og Mogens ønsker det, kan de nå fritt få kjøpe gården. De svarer at de gjerne vil kjøpe, hvis Arnt vil gi "respit" med pengene.
1673	Kristofer og Mogens Halvorsen	21/4 1673 er det skifte både etter Kristofer og Mogens. For Kristofer for brutto 360 rdr. netto 360, for Mogens brt. 456 rdr., netto 456. Mogens Halvorsen hadde bl. a. 1 datter, Margrete, f. o. 1658, g. m. Mikkel Mikkelsen, Stor-Deglum, Furnes. De tok over bruken av Arstad søndre. Hans halvbror, Mogens Mikkelsen, tok over Arstad nordre.

Se også

• Matrikkelgarder i Stange kommune