Ole Tobias Olsen (1830–1924)
Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.
Familie
Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78) Han ble gift i 1877 med Christine Bernhardine Dahl (1855-1910), og paret fikk ti barn. Ole Tobias Olsen var blant annet far til politimester Ole Tobias Olsen (1878-1940), geologen Anders Kristian Orvin (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende Ørjan Olsen (1885-1972). Han var farfar til ambassadør Fredrik Anders Johan Orvin (1909-1992). Han var onkel til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og politiker for Nasjonal Samling, Frederik Prytz (1878-1945) og kjemiker Milda Dorothea Prytz (1891–1977).
Merk at flere medlemmer av familien foretok et navneskifte fra Olsen til Orvin, et annet navn benyttet i familien.
Liv og virke
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.
Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i Hattfjelldal, hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far».
Ved folketellingen i 1910 er Ole Tobias Olsen registrert som enkemann og Pensionist fv. sogneprest på adressen Majorstuveien 28 i Kristiania. Også fire sønner og en datter bodde fortsatt hjemme. Som pensjonist i Kristiania arbeidet Olsen blant annet de samlingene han hadde gjort av folkediktning og folketoner i Nordland, og ga ut boka Norske folkeeventyr og sagn, samlet i Nordland i 1912.
I 1923, året før han døde, fikk han oppleve at Stortinget vedtok utbyggingen av Nordlandsbanen.
Fotografiene
Som fotograf tok han utallige opptak, og førte også katalog over disse. En stor samling glassnegativer med fullstendige protokoller er idag oppbevart i Nasjonalbiblioteket og Oslo Bymuseum. De ble i 1970-årene forært av sønnen, ingeniør Eilert Orvin. En vedlagt håndskrevet protokoll inneholder 1065 nummer, men et notat fra 1949 sier at glassplatene er kommet i uorden. NBO har registrert 971 glassnegativer, hvorav 857 også er identifisert og delvis duplisert til polyesterfilm. De fotografiske platene av Christiania og omegn (1863-83) er gitt til OB, protokollene inneholder 475 nummer. Nasjonalbibliotekets bilder ble i 2014 lasta opp til Lokalhistoriewiki og Wikimedia Commons.
Hans våtplatekamera fra ca. 1865, som han bl.a. hadde med seg over fjellet da han gikk opp traséen for den fremtidige Nordlandsbanen, er forært Norsk Teknisk Museum av hans sønn og er tatt vare på der. NTM har flere av hans kameraer. Han fotograferte med Holcks systemkameraer. Ett av dem er et kjempekamera, som i seg selv er så stort og tungt at selve hensikten med systemet (å slippe en større oppakning som mørkeromstelt o. l.) blir parodisk. Han hadde også stereokameraer basert på samme prinsippet.
Ettermæle
I en større nekrolog i Aftenposten 7. juli 1924, dagens etter Olsens død, skrev avisen blant annet:
| Ole Tobias Olsen er igaaraftes afgaaet ved døden i sit hjem her i byen nær 94 aar gammel, der manglet bare to måneder. … Og hele landet visste hvem manden var. Hans stilling i det samfund, hvor han har nedlagt sit rike arbeide, det store Nordland – i Ole Tobias’ store kjærlighet og fantasi det land i verden, som eier de eventyrligste utviklingsmuligheter – karakteriseres best derved, at hans navn nævnes sammen med Peter Dass, «Nordlands Trompet». … En merkelig mand, mild og from av sind, ubøielig i energi, morsom og munter, med havets friske skumsprøit stænkende det lange, bølgende, hvite skjæg, og det «fjerne» underlige lands mystikk hvilende i de dype øine. | ||
Det er satt opp byster av Ole Tobias Olsen ved fødegården i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke. I Mo i Rana har en gate (Ole Tobias Olsens gate) og et hotell (Hotel Ole Tobias) fått navn etter ham. I Bodø finnes Ole Tobias Olsens vei. Av Rana blad ble han kåret til Århundrets Ranværing i 2000.
Sammen med Elias Blix stiftet Ole Tobias Olsen Nordlændingernes Forening i Christiania i 1862. Foreningen er fortsatt i virksomhet.
Ole Tobias Olsen ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1919.
Ole Tobias Olsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante.
Se også
Galleri
Hattfjelldalen Prestegaard.Foto: Ole Tobias Olsen
Bjeldaanes fra den nye vei.Foto: Ole Tobias Olsen
Portrett av Ole Tobias Olsen og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på Mo stasjon, Mo i Rana.Foto: Siri Iversen (2017).
Kilder og referanser
- Aftenposten 30. juli 1915, kunngjøring om navneskifte for enkelte av Ole Tobias Olsens barn fra Olsen til Orvin.
- Aftenposten 7. juli 1924.
- Ole Tobias Olsen i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Ole Tobias Olsen i folketelling 1900 for Hattfjelldal herred fra Digitalarkivet.
- Ole Tobias Olsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Halgeir Elstad i Norsk Biografisk Leksikon om Ole Tobias Olsen.
- Hvem er Hvem 1912 om Ole Tobias Olsen.
- Nettside, Hotel Ole Tobias i Mo i Rana.
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Ole Tobias Olsen på Digitalt museum.
- Ole Tobias Olsen på KulturNav
- Mortensen, Rolf: Bildet lever : Oslo kamera klubbs fotokavalkade, 1921-1946, Oslo 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.. Bl.a. s. 24-27.
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wold, Helge A.: «No må dokker stå still - for no kjem eg te å knepp!». Ottar 4-1984
- Nordlandsposten 08.02.1992
- Ellefsen, A.S.: «De første fotografier i Saltdalen», Årbok for Saltdalen, 1981
- Erlandsen, Roger: Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet! - «Om fotografiens første hundre år i Norge - 1839-1940», 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Åsvang, Arnt O.: Eldre fotografer på Helgeland, Helgeland historielag 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket