Sammenslåingen av Oslo og Aker

Sammenslåingen av Oslo og Aker skjedde i 1948. Sammenslåingen hadde blitt diskutert siden 1916. Oslos grenser var sprengt, og utvidelsen hadde alt funnet vei ut i Aker. De første årene etter krigen var preget av innflyttings- og befolkningsoverskudd. Tallet på nye familier og på folk i gifteferdig alder steg raskt: I 1946 fantes det 17.000 flere ektepar i Oslo enn i 1938. Alle disse menneskene trengte et sted å bo.

Litt forenklet kan man si at Oslo var for en sammenslåing, mens Aker var i mot. Blant annet ville Aker gjerne beholde sin villa- og småhusbebyggelse, og helst slippe bygårder og høyhus.

Oslo mente det var tungvint at kommunene skulle være atskilte: I både Aker og Oslo trengte folk vann, kloakk, veier, elektrisitet, forstadsbaner og boliger, men oppgavene var alt for omfattende til at to kommuner kunne klare jobben alene.

Stortinget vedtok at bykommunen Oslo skulle slås sammen med landkommunen Aker i 1947. Etter 30 år med uenighet ble kommunene slått sammen 1. januar 1948. Byens areal ble 26 ganger så stort, og skog- og landområder ble trukket inn i byen.