Om portalen
Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På
1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av
1820-åra.
Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden
1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom
Damtjern og
Storflåtan på
Krogskogen. I
1825 kom Gjøsbubanen på
Otteid-anlegget i
Marker i
Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom
Øymarksjøen og
Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge,
Hovedbanen, ble påbegynt i
1851. Sporet gikk fra
Christiania til
Eidsvoll, og ble åpnet i
1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I
1857 ble de neste banene –
Hamar-Grundsetbanen,
Kongsvingerbanen og
Trondheim-
Støren – vedtatt bygget.
Smakebiter fra artikler
Sjekte, også kalt
snekke og
kogg, er benevnelse på en åpen
spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av
spriseil og
fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen
motorsjekte. Sjekta er
klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet.
Les mer…Mal:Portal sisteteaser B
