Om portalen
Kirker har siden kristningen av Norge på
1000-tallet vært med på å definere våre lokalsamfunn. De har gjennom et årtusen vært samlingssteder ved begivenheter som dåp, konfirmasjon og bryllup. De er stedene hvor generasjoner har tatt et siste farvel med sine kjære, og de har gitt trøst og trygghet i krisetider.
Kirkene kan også fortelle oss mye om et steds historie. Det er få ting i samfunnet som har vært så konstante som sognekirkene, de står der de alltid har stått. Enten som de ble reist dengang man bygde
stavkirker, som steinkirker fra
middelalderen eller som mer moderne bygninger på tuftene av tidligere tiders kirker. Går vi inn er det ofte lokale kunstnere som har utsmykket kirkene, kunstnere som selv hadde et forhold til bygningen, og som nå kanskje hviler på kirkegården rett utenfor. Slik en katedral sier noe om en bys status, sier også en fattigslig, landsens kirke noe om en bygds status. En stor og vakker kirke trekker flere besøkende enn en moderne betongkonstruksjon, men begge har historier å fortelle. På kirkeportalen finner du artikler som forteller deg noen av disse historiene.
Smakebiter fra artikler
Finmarkens Amtstidende 1832
Nord-Norges første avis,
Finmarkens Amtstidende, startet sin utgivelse den
2. januar 1832. Paradoksalt nok var utgiverstedet
Christiania.
3. juli samme år kom
Tromsø-utgaven i salg. Eksperimentet var ikke særlig vellykket, for allerede etter et år var utgiveren i realiteten bankerott, og avisen kom ut i rykk og napp. Tromsø var imidlertid en driftig småby i vekst, og alt i 1838 kom en ny avis ut,
Tromsø-Tidende. Den første avisen i
Nordland,
Nordlands Amtstidende, kom ut i
Bodø fra 1862, og i
Finnmark ble
Finmarksposten utgitt i
Nordkapp fra 1866.General
Poul Hansen Birch i Trondheim kjøpte i
1828 feltpressen som hadde blitt brukt på
Eidsvoll i
1814. Året etter tok han den med på inspeksjonstur til
Vardøhus. Der trykte han en del småskrifter sammen med den kjente pastor
Nils Vibe Stockfleth. På tur sørover (i 1830?) var han innom Tromsø. Da fikk han høre at man ønsket seg et trykkeri til byen og sa seg villig til å overlate dem sin presse. For å kunne gi ut en avis trengte man imidlertid en boktrykker med løyve, og dem var det ikke mange av.
Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
(født 3. februar 1873 i
Sandefjord, død 15. juni 1952 i
Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.
Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
(født 25. mai 1864 på Hoset i
Skjerstad i dagens
Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved
Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.
Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
(født 28. februar 1901 i
Kristiania, død 23. april 1929 i
Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i
mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine
østkantskildringer.
Les mer…
