Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. Trondenes kirke i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.
I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon. Les mer …
Løten kirke sett fra sør med kirkeporten i front. Foto: Chris Nyborg (2014)
Løten kirke er ei langkirke i Løten kommune på Hedmarken. Byggverket er i stein og har 400 plasser. Den ble trolig bygd rundt 1200, er nevnt første gang i 1323, og var opprinnelig viet til apostlene St. Peter og St. Paulus. Den var hovedkirke for Løten prestegjeld, og var i 1814 valgkirke for prestegjeldet. Løten kirkegård ligger på øst- og sørsida av kirken.
Kirken ble sterkt ombygd på 1800-tallet. Den ble omkring 1827 gjort en del større. I 1873 ble vesttårnet og sakristiet bygd, og det ble satt inn vinduer på nordsida. Takrytteren med høyt spir som hadde stått på kirken ble fjerna da tårnet ble bygd. Kirken ble med dette omkring dobbelt så stor som middelalderkirken hadde vært. Samtidig leverte totningen Anders Olsen Holte ei ny kirkeklokke. Det er tydelige spor på ytterveggen etter hvor middelalderkirken stoppa, spesielt på nordveggen der man ser en utbuktning der middelalderdelen og 1800-tallsdelen er skjøta sammen. På spiret står i dag årstallet 1873 til minne om den siste store ombygginga. Les mer …
Jostedal kyrkje i 1926. Originalen finst hos Norsk Folkemuseum. Jostedal kyrkje står ved Jostedøla i Jostedalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det er ei langkyrkje i tre som stod ferdig i 1660. Kyrkja er soknekyrkje i Jostedal sokn i Indre Sogn prosti, og var tidlegare hovudkyrkje i Jostedal prestegjeld. 1660-kyrkja er den andre kjende kyrkja på staden. Den fyrste var truleg ei stavkyrkje som vart bygd i mellomalderen, kanskje på 1200-talet. Mellomalderkykja er kjend frå to dokument daterte til 1318/19 og 1322/23 som fortel at Jostedalen hadde kyrkje og prest. Ein gong etter Svartedauden vart Jostedalen lagt øyde, og bygda vart truleg ikkje teken opp att før i andre halvdel av 1500-talet. Les mer …
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika, bygget på 1100-tallet. Kirken er Oslos eldste stående bygning, og er fortsatt i bruk som menighetskirke for Gamle Aker menighet. Kirken ligger i Akersbakken 26 på Akerryggen. Under kirken ligger Akersberget gruver som er det eldste påviselige bergverk i Norge, og verneverdige ølhaller fra 1800-tallet. Kalksteinen kirken er bygget av er hentet fra et brudd der Vår Frelsers gravlund nå ligger og fra Hovedøya.
I følge Oslo byleksikon nevnes Gamle Aker kirke første gang som fylkeskirke for Vingulmark i 1080. Dette dreier seg antagelig om en eldre kirke, muligens i tre. Dagens kirke regnes for å ha blitt påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet, og kobles stilhistorisk til bygghytten ved Hallvardskatedralen. I Oslo Bys historie regnes fylkesordningen østafjells for først å ha blitt innført av kongemakten på 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet, og det er først på 1200-tallet Aker omtales som fylkeskirke for den nordlige delen av Vingulmark, med henvisning til den eldre Borgartings kristenrett. Les mer …
I jubileumsåret 2014 satte Riksarkivet og Riksantikvaren opp blå plaketter på de bevarte valgkirkene. Her plaketten på Rygge kirke. Foto: Chris Nyborg (2014)
Valgkirkene er et fellesnavn på de kirkene som ble brukt som valglokaler under valget i 1814 til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Kirkene ble brukt slik fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordninga. En del av kirkene er bevart, og de ble i jubileumsåret 2014 en viktig del av markeringa mange steder. Riksarkivet og Riksantikvaren gikk sammen om merking med blå plaketter og opptrykk av faksimiler av adresse og fullmakt til disse kirkene. Mange av kirkene har gått tapt siden 1814. Noen har brent, men flesteparten av de som er borte er revet og erstatta av nye kirker. Hvor stor andel av kirkene det er som er bevart i et fylke varierer sterkt. Vestfold er i en særstilling, for der er det bare en av kirkene som er borte. Les mer …
|