Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren
Rørstad prestegård (også kalt Folden prestegård) på Rørstad i nåværende Sørfold kommune var prestegård for det gamle Folden prestegjeld fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved Kjerringøy handelssted utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden Sørfolda og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både Nord- og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik [1]. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet. Les mer …
Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år. Les mer …
Hurdal Verk folkehøgskole, der Aanestad ble ansatt som skolestyrer i 1945.
Lars Aanestad (født 16. september 1893 i nåværende Randaberg kommune på Jæren, død 20. mai 1984) var lærer og bestyrer ved Kinaforbundets skoler. Aannestad, som også var lærer og herredskasserer i Randaberg, er særlig kjent for sin innsats for kristne sanger og salmer. 1. juli 1958 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I perioden 1915-25 var han lærer i Randaberg, og 1918-25 var han også herredskasserer. I 1925 ble han ansatt som lærer ved Kinaforbundets skoler på Fjellhaug, Østre Aker ved Oslo. Høsten 1945 ble Aanestad bestyrer ved forbundets nye ungdomsskole i Hurdal, der han ble til han gikk av med pensjon. Les mer …
Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo. Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I 1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I 1282 ble Jon Raude, Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette. Les mer …
|