Forside:Kristendom

Om Kristendom Stiklestad kirke. Foto: Dag Bertelsen Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...   Smakebiter Sosialarbeidere og forkynnere Haakon Storm (1879–1966) t.h. og Ludvig Monsen (1874–1949). Foto: Fra boken Folk og forhold i Gamle Stavanger. NEG 109 Forkynnarar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Forkynnarar. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer … Mjølner 23.oktober 1899 hadde en annonse fra kvinneforeningen i Elim-kapellet i Steinkjer. Foto: Mjølner, 1899 NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 88 Møtestaden sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Møtestaden. Etter at det kom svar inn til NEG 88 kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer … Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre. Foto: Per Magne Grue (1965) Sara Oust (fødd i Vingelen i Tolga 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege haugianske lekpredikantane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til Tynset, Oppdal, Gauldalen og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, Randi Hevle frå Drivdalen. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i Ålen, der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.   Les mer … Betel i Fyresdal. Foto: Bendik Taraldlien Vegårsheirørsla var ei religiøs vekking i Aust-Agder og Telemark i 1860-70-åra. Over Vrådal i Vest-Telemark gjekk det i 1860 ei eigedomleg vekking. Ekteparet John og Aashild Undeberg si trufaste forbøn var spira til denne, og den gudfryktige kvinna Gunhild Veamyrane spela ei stor rolle i denne rørsla. I Vegårshei i Aust-Agder opplevde ein like etter, i 1870-åra óg ei omfattande vekking der sjømannen Tarjei Dalane og lensmann Knut Aas var sentrale skikkelsar. Det var menn som ikkje grov sine pund ned, men bruka sine nådegåver. Ikkje bare på Vegårshei, men óg utanfor bygda for dei som frimodige apostlar med den glade bodskap.   Les mer … Osmarka kapell Foto: Halvard Hatlen Osmarka bedehus og kapell er et kapell på Heggem, på Osmarka i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal fylke. Kapellet er ett av de tre kirkebygg i Øre prestegjeld, i Indre Nordmøre prosti Byggverket er fra 1910 og bygget i treverk, i sveitserstil. Kapellet har 110 plasser. Det er kirkegård ved kapellet.   Les mer … Ole Andreas Lindeman. Avfotografert portrettmaleri av ukjent kunster. Foto: Erik Olsen (1897) Ole Andreas Lindeman (fødd 17. januar 1769 i Surnadal, død 26. februar 1857 i Trondheim) var ein pianist, organist og musikkpedagog frå Surnadalen på Nordmøre. Lindeman tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole før han reiste til København i 1788 for å studere juss. Etter kvart brukte han stadig meir av tida på musikk, og han avbraut jusstudia. Ole Andreas Lindeman vart elev av kapellmeister Israel Gottlieb Wernicke og heldt konsertar med klavér eller fiolin i København. På oppmoding frå biskop Johan Christian Schønheyder flytta Lindeman til Trondheim for å bli organist i Vår Frue kyrkje der i 1799.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kirkehistorie   Kategorier for Kristendom Kristendom Kristendom etter type Kirkelige avgifter Bedehus Bispegarder Blå Kors Diakonisser Geistlig forvaltning Geistlig inndeling Hamar bispedømme Kirkebåter Kirkekunst Kirkelig forvaltning Kirkelige embeter Kirkelige embets- og tjenestemenn Kirkelige handlinger Kirkemusikk Kirker Kirkerett Kirkeåret Klostervesen Kristen byggeskikk Lekpredikanter Liturgi Menighetshus Pilegrimsveger Predikanter Prestegarder Salmesang Kristne symbol Søndagsskole Valfartsteder   Andre artikler Lillestrøm bedehus Bedehuset Betania (Eid) Alvim gamle bedehus Betel (Fyresdal) Forhistorien til Fevik bedehus Ole Steffensen Isene Avholdsbevegelsens vekst - og fall i Norge Oslo domkapitel Torir av Hamar Henrik Greve Hille Ringsaker prosti Solør prosti Ringsaker prestegjeld Solør, Vinger og Odal prosti «Fjordamerra» (1842) Fiskum prestegjeld Høgendeskirke Gavekirken (Snertingdal) Evjetun leirstad og ungdomssenter Norsk Luthersk Misjonssamband Viduthalai radio Bærum misjonsmenighet Karl Igland (1922–1997) Gunhild Høyjord Torkild Terkelsen Ivar Kristianslund Herøy gard Vestnes prestegard Kallerud (Vestre Toten gnr. 60) Anders Aarsand