Leksikon:Veitsle
Veitsle (norrønt veizla f., ytelse, prestasjon).
I. Veitsle forekommer i gammelnorsk lovgivning også i betydning beneficium (se len).
II. I jordleieforhold var veitsle i middelalderen navn på det gjestebudet leilendingen holdt for ombudsmannen eller eieren når han hvert tredje år kom for å fornye leiekontrakten. I 1500-årene ble veitsle ofte blandet sammen med tredjeårstaken (se bygsel), fordi de ble ytt samtidig, og fordi veitsle på krongodset ble satt til en fast størrelse, 1 tønne norsk øl, fra 1565 omregnet til 1/2 daler. Veitsle av krongods tilfalt i sin helhet fogden, og ble derfor i siste halvdel av 1500-tallet gjerne kalt fogdepenger. I 1578 ble det satt til 1/2 daler for fullgårder og 1/4 for mindre gårder. Opphevet 1604. S.I./K.J.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |