Normalsporet jernbane
Normalspor, i Norge også omtalt som bredspor, er i dag vanlig på de fleste norske og øvrige europeiske jernbaner. Bredden mellom skinnene er 1435 mm eller 4'8½ ".
Det var denne sporvidden George Stephenson brukte på sine lokomotiver og jernbaner tidlig på 1800-tallet. I 1846 vedtok det britiske Parlamentet at denne sporvidden skulle brukes på alle jernbaner med offentlig trafikk. Da jernbanene ble bygget ut i Europa på midten av 1800-tallet ble mange lokomotiver kjøpt fra engelske fabrikker. Jernbaneingeniører som var med på anleggene kom fra Storbritannia, og nokså raskt ble derfor Stephensons sporvidde den mest utbredte i Europa. Også da Norsk Hoved-Jernbane ble anlagt mellom Christiania og Eidsvold ble lokomotivene anskaffet fra Stephensons fabrikk. All ekspertise kom fra England, følgelig ble banen også her bygd med Stephensons sporvidde.
I andre deler av verdens finnes flere sporvidder som er større enn vårt norske normalspor – helt opp til 2140 mm har vært brukt på en strekning i England. Også denne banen er i dag ombygd til 1435 mm bredde.
Her i landet har vi for øvrig hatt to typer smalsporet jernbane. Både Rørosbanen og Vestfoldbanen hadde opprinnelig smalspor med 1067 mm bredde, men begge er nå bygget om til normalspor.
![]() |
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |